Mocumentary

Norge 2010

Regi og manus: André Øvredal

Skuespillere: Otto Jespersen, Hans Morten Hansen, Tomas Alf Larsen, Johanna Mørck, Knut Nærum, Robert Stoltenberg

Sensur: 11 år

Egnethet: Ungdom/voksen

Det sies i fortekstene at denne filmen er satt sammen av taper fra 2008 som produksjonsselskapet Filmkameratene har fått i hende. Eksperter har gjennomgått tapene og gått god for ektheten. Sies det.

Det er med andre lagt i kakkelovnen for en liksomdokumentar. En dokumentar om tre studenter fra medielinja ved høyskolen i Volda. De har fått en skoleoppgave om å lage en film om en lokal personlighet. De fokuserer på en folkesky type, kalle Hans (en barsk/lakonisk Otto Jespersen), som med jevne mellomrom kommer til lokalsamfunnet. Omkring ham svever den runde betegnelsen «Krypskytter». Og dét av bjørn!

Etter først å ha møtt en bister mur av lukkethet, åpner han seg for dem. Og ved alle guders svimle overraskelse viser det seg at han er en trolljeger. Statlig ansatt. Det finnes nemlig i Norge en Trollforvaltning, skal de tre studentene få høre. Staten Norge har i mange, mange år hatt en dekkoperasjon som går ut på å holde alle troll innen sine revirer. De som av en eller annen grunn kommer utenfor dem, må elimineres.

Denne dekkoperasjonen, der hele det norske folket bevisst føres bak lyset, får de siste måneders korrupsjonsanklager og bevisplanting til å fortone seg som barnehageleker. Trolljegeren Hans vil nå at dette skal opp i lyset, han er kort og godt lei av all hemmelighetskremmeriet. Han vil også at jobben skal anerkjennes mye mer enn den er blitt til del.

Denne anmelder konkluderer her og nå: Dette er en særdeles original idé og måten den blir presentert på er laget med en finurlig blanding av bevisst amatørklossethet, kontant ironi, treffsikre person – og miljøskisser, drabelig action, hvori troverdige effekter og modellering. Vi snakker om at Asbjørnsen og Moe, samt Th. Kittelsen og Ivo Caprino formmessig møter grøsseren «The Blair Witch Project» fra 1999. Men filmen er ingen grøsser, den lever og den overlever gjennom sin klare evne til å være morsom på en dønn alvorlig måte. Og det morsomme er hujende drabelig og like fengslende som et sirkusnummer du aldri har sett før – aldri. Men igjen: Form – og stilmessig har filmen hentet mye ild fra lavkostnadsfilmen «The Blair Witch Project».

Sum: Filmen er morsom, virkelig morsom, og drastisk original, på den positive måten.

Av sted på kino, medborgere!