POP/ROCK
Noel Gallagher
Dersom det fortsatt er krig mellom brødrene Gallagher, så sikrer Noel seg et skikkelig overtak på Liam med dette albumet.
Liam Gallagher og hans band, Beady Eye, leverte et middels til svakt album med låter som nå i ettertid er borte fra minnet. Noels første soloutgivelse er langt bedre, og det han leverer her med sine høyt flyvende fugler vil nok være lett å lett å like for Oasis-fansen.
Åpneren «Everybody’s on the run», setter en ålreit standard med sitt pompøse uttrykk med strykere og kor. De fete arrangementene preger også mye av resten av platen. Låtene er gjennomgående umiddelbare og enkle, men det blir aldri primitivt og platt. Noel Gallagher synger bra, og med låten «(I wanna live in a dream in my) Rocket machine», er det nærmeste han kommer en Oasis-klassiker som «Don’t look back in anger».
The Kinks sine gode 60-tallsøvelser lurer i bakgrunnen på «Soldier boys and Jesus freaks» og «Dream on». Sistnevnte lefler med The Kinks sin «Dead end street». Det betyr at Noel tar godt vare på den britiske poparven. Det gjør han helt til det hele avsluttes med den dramatiske «Stop the clocks».
Dette er nok ikke en plate som vil bli stående øverst på listen over årets beste når den tid kommer, men Noel Gallagher har i alle fall gitt ut det beste Oasis-lignende albumet siden tusenårsskiftet.