BOK
Forfatter: Henrik Berggren
Oversetter: Erik Ringen
Forlag: Versal
Hvorfor skal unge mennesker bruke noen høstkvelder til å lese Henrik Berggrens biografi om Olof Palme Vidunderlige dager i vente ? Fordi Palme var en sentral skikkelse i studentpolitikken gjennom 50-årene og mer sentral i svensk, nordisk og internasjonal politikk gjennom 60, 70 og de første 80-årene. Han gjorde kampen mot den amerikanske krigføringen i Vietnam stueren. Det kostet, men likevel vant han valg etter valg i Sverige til han på begynnelsen av 70-tallet ble avløst av en ikke-sosialistisk regjering. Men han kom igjen, og var statsminister da han ble skutt etter en kinoforestilling i Stockholm sentrum siste februardagen i 1986. Henrik Berggren, som er politisk journalist og lederskribent i Dagens Nyheter, har brukt vel tre år på sin Palme-biografi. Tre særdeles viktige år for alle som er opptatt av svensk og nordisk politikk, og som ser verdien av at mindre land engasjerer seg internasjonalt med temperament og vilje til å nå fram til viktige løsninger. Olof Palme var en slik skikkelse. Han vokste opp i det man populært kan kalle den svenske overklassen, i et frisinnet hjem på Østermalm sammen med sine foreldre og søsken. Det sto ikke skrevet noe sted at han skulle bli sosialdemokrat. Unge Palme studerte hjemme i Sverige, i USA og i Paris. Han levde en omflakkende tilværelse i studietiden. Det gav ham viktige inntrykk, og ikke minst muligheter for å lese så vel klassisk litteratur som den som nettopp var kommet til bokhandlene.
I sitt politiske liv, som sekretær for statsminister Tage Erlander og senere som medlem av Riksdagen og statsminister, brukte han i sine taler, stoff han hadde tilegnet seg i sin lesning. Han brukte sitater og gjorde dem til sine egne tanker når han formet sine innlegg, ofte polemiske, men alltid vesentlige. Han laget slagord som blir stående etter ham som evige sannheter. Eksempelvis: Politikk er å ville. Og hele tiden i en intens politisk hverdag, skaffet han seg nye kunnskaper. Hos yngre forfattere. I en tid hvor jeg personlig mistenker politikere for ikke å lese skjønnlitteratur, var Palme den rake motsetning. Han arbeidet seg lett gjennom de dokumenter han måtte ta standpunkt til, og supplerte hele tiden med nyere litteratur, avisenes utenrikssider, politikk og kultur.
Henrik Berggrens biografi gir et nærbilde av Palme som privatperson og politiker.
Samtidig får vi et godt solid inntrykk av den tiden han levde i, både i Sverige og verden for øvrig. Det gjør boken til et skattkammer for alle som er opptatt av politikk. Han var en vinner, men vinnerne får som regel harde motstandere. Det fikk Palme. Og det tærte på kreftene i hans siste periode som statsminister. Han ble kaldblodig skutt. Ingen vet av hvem. Minnene om ham, og hva han sto fort, får liv i denne biografien.
