Kurt von Hammerstein(-Equord) (1878-1943) er en gåtefulle skikkelse i tysk historie. Han var offiser under den første verdenskrigen og ble i mellomkrigstiden sterkt kritisk til den fremvoksende høyresiden. Han advarte Hindenburg mot å innsette Hitler som rikskansler. Da Hitler kom til makten i 1933, var Hammerstein hærsjef. Denne selvbevisste, uavhengig offiseren så tidlig hva Det tredje rike ville føre til av elendighet, men har vært lite påaktet etter krigen. . Det er ikke underlig at Hans Magnus Enzensberger (f. 1929) kom til å fatte interesse for ham.
Som øverstkommanderende for hæren og antinazist var Hammerstein trolig den personen i hele Tyskland som hadde best forutsetninger for å stoppe Hitler på et tidlig tidspunkt. Det etisk viktige spørsmålet som Enzenberger forfølger, er hvorfor generalen ikke fulgte sin overbevisning og handlet. I 1934 pensjonerte Hitler ham, men Hammerstein kom tilbake i hæren for en kort periode i 1939; for å lokke Hitler i en felle, sa han senere, men Hitler avlyste det aktuelle besøket. Han synes å ha en egen teft for slike planer.
Var general Hammerstein for passiv da det gjaldt? Kunne han ha hindret tragedien? Umulig å vite sikkert. Der er, som Enzensberger skriver i en annen sammenheng, ”en uuttalt rest tilbake". Hammerstein selv var taus, familien mener at ”vår reiserute tilhører fortiden”. I en posthum samtale med Hammerstein, slike oppdiktede samtaler er bokens mest fiktive grep, sier han at han var usikker på om troppene ville følge ham. Men de innerste beveggrunnene forblir en gåte.
Hammerstein hadde sju barn. To av sønnene var med å forberede kuppet mot Hitler i 1944, ”20. juli-attentatet” (behandlet skjønnlitterært i Kirsts ”Soldatenes oppstand”). På det tidpunktet var Hammerstein død, men han skal ha vært med på et planleggingsmøte i 1942. Tre av døtrene til Hammerstein ble kommunister, til dels med høyt aktivitetsnivå, slik at familiens bidrag i kampen mot nazismen uansett var betydelig.
Enzenberger byr på en uhyre interessant studie av en svært sammensatt familie og en vond, opprivende og forvirrende epoke i europeisk historie.
Enzensberger, en ledende tysk intellektuell som også har bodd noen år i Norge, er på sitt beste i denne utfordrende og sjangerblandende boken, som har fått en fin oversettelse av Per Qvale.
