Kriminal
Forfatter: Peter Temple
Oversetter: Kari og Kjell Risvik, MNO
Forlag: Press
Australske Peter Temples forrige roman, «Mørk kyst» (norsk utgave 2010) ble her til lands gitt ypperlige anmeldelser. Undertegnede ga den seks på terningen, det samme gjorde VG, Adresseavisen og Bergens Tidende.
Nå foreligger hans nyeste roman på norsk, «Sannhet». Og en kan ikke annet enn å falle ned i knestående, bøye hodet og kvede: Peter Temple har igjen begått en stor kriminalroman.
Nei, forresten: Han har begått en stor roman. For vel er dette en kriminalroman, en politiroman sågar, men den er noe mye mer enn det. Ikke dermed sagt at kriminalromaner er en mindreverdig genre – så visst og absolutt ikke! – det en fremholder/stadfester/jubler er at «Sannhet», som «Mørk kyst», rommer så mye mer enn en kriminalintrige og dens oppklaring. Og akkurat dét kan, vet vi, utføres på mange ulike måter, nivåer, begavelsestrinn.
Her er det rent kriminalistiske slående dyktig utført, en krimleser vil føle seg mett og tilfreds. Det dreier seg i utgangspunktet om en meget ung prostituert som finnes drept i et moderne boligkompleks i Melbourne. Sjef for Melbournepolitiets mordkommisjon, Stephen Villiani, kommer til åstedet sammen med sitt team. Han er tidligere kollega med hovedpersonen i ”Mørk kyst”.
Så utvikles det en historie med flere drap, med narkotika i fri flyt, hvor også Villianis ene datter er innblandet. Alt sammen beveger seg mot en bakgrunn av en av de store brannene som de siste årene har herjet Australia.
Men, som berørt, dette er bunnplaten. Eller roten. For over den roten hvelver det seg et stort tre, metaforisk sett. Et tre som forteller om smerte og konflikter i hverdagen, om kjærlighet og fortielser om kjærlighet, om røtter og familie, om ære, stolthet og om sannhet.
Det hele utskrevet i et atmosfæretett språk, presist som korte øksehugg, likevel sansende, røft, samtidig ømt. Et helt særpreget språk og språklig teknikk, noe som også i høy grad finnes i selve fortellerstrukturen.
At flere enn undertegnede mener at «Sannhet» er mer enn en kriminalroman, viser vel det faktum at romanen ble vinner av Miles Franklin Award 2010 for «Beste australske roman».