Da Texum debuterte med «Different Strokes for Different Folks» i 2007, var de for et nokså typisk alt-countryband å regne. Åtte år senere åpner de album nummer 2 med noe så lite country som en klarinett. Og videre gjennom de ni sangene som følger, har pedal steelen måttet vike plass for Wurlitzer-piano, spiss sologitar og bittersøt harmonisang. Om oppdalsbandet fremdeles har et utpreget amerikansk sound , låter de nå mer vestkyst enn midtvest. De har tatt spranget fra Uncle Tupelo til Wilco, kunne man kanskje si.
Alt ved Texum — fra de mange fikse detaljene til den tvers gjennom lekre produksjonen - oser peiling, god smak og lang fartstid. Og samspillet de fem instrumentalistene i mellom er av et kaliber andre band gladelig hadde ofret en gitarist for.
Likevel trenger sangene deres tid for å feste seg . De er behagelige å lytte til snarere enn nynnbare, mer interessante enn egentlig gripende. Strengt tatt vil nok dette albumet ha størst appell blant folk med like store platesamlinger som bandet selv.
Men så lenge det står på - i 32 minutter for å være helt nøyaktig - føler man seg ingenting om ikke godt tatt vare på. Texum er rett og slett utmerket selskap.