Det ligger mye smerte i lydfilene på debutalbumet til Gunhild Nyborg. Etter år med en alvorlig sykdom har hun kjempet seg opp fra mørket og ut i lyset med musikken som terapi. Men i all desperasjonen og kampen, finnes det også håp og trøst i de ni låtene som danner «Sliding Off The Edge of The World». Hun har sluppet flere enkeltlåter underveis, og mange av dem har blitt godt mottatt, blant annet i Storbritannia. Og det er helt klart et internasjonalt snitt og en global dimensjon over uttrykket til NuBorg, mye takket være glimrende spill av Mandal-gitaristen Bjørn Charles Dreyer og de minst like meritterte Marius Reksjø (bass) og Erland Dahlen (perkusjon).
Stemmen til Gunhild Nyborg er ofte tander og skjør, men kan også løfte seg høyt og sterkt sammen med det dynamiske lydbildet og uttrykket. Vi kan høre ekkoet av Kate Bush her og der. Litt smånifst og mystisk, med andre ord, og med den sterke balladen Patagonia som et høydepunkt. Vi snakker om atmosfærisk indiepop med enkelte elektroniske elementer. Låtene er litt ujevne, men hele veien er det en pirrende og nervøs stemning her som er forførende nok til at man lytter på NuBorg.