Denne læreren vil kanskje noen kalle en hedersmann av den gamle, gode skolen. Undertegnede vil karakterisere ham som et farlig menneske med psykopatiske trekk.
Det er en kollisjon og et opprør som skal komme til å omfatte både guttens nære familie og, etter hvert, hans medelever og hele skolens stab.
Det er en film laget med stor klokskap og medfølelse, uten at den henfaller til pedagogikk og «føleri».
Det er en bevegelig film. I den forstand at den er bevegelig i strukturen, med en rolig dynamikk, der episoder lenker seg smidig i hverandre og til slutt danner et hele med forløsning og konklusjon.
Filmen våger å forene, iblant nesten i samme åndedrag, det nakne alvor med det muntre, slik livet selv er.
Miljøet er tegnet med poengterte streker, og vi tror på menneskene i filmen. Kanskje bortsett fra den nye læreren. Han kan føles som en klisjéaktig påstand. Men en føler han må bli presentret slik, fordi han et langt stykke på vei mer er en samling av den nye tids tanker og holdninger, enn et levende menneske. Husk: dette er 1969. Regimessig er filmen tett og nær i de lukkede rom. Den har et rolig, vidtfavnende flyt når den beveger seg i åpne landskap.
Den besitter helt glimrende skuespillere: Voksenskuespillerne tar sine roller på dypt alvor, og barneskuespillerne har en forbløffende klarhet og forståelse for sine personer.
En film med klokskap og varme, en film med håp og med tro på den allmenne kreativitet som ligger i den medmenneskelige nærkontakt.
«Drømmen» vant førsteprisen fra barnejuryen ved Berlin Filmfestival. Den vil senere få ordinær norsk premiere.
Knut Holt
Drømmen
Danmark 2006
Regi og manus: Niels Arden Oplev