— Det vil være siste sort, mener Torleif Skeie.
— Vi prøver i alle fall å holde det gående, sier Tor Arnfinn Drangsholt.
Og noe skjer fortsatt i bedehuset, som har stått ved riksveien på Drangsholt, rett før fylkesgrensa til Aust-Agder, siden 1886. Hver vår og hver høst arrangeres møteuke.
Hver mandag møtes noen til bønn. Men de er aldri flere enn at alle får plass i bedehusets kjøkken.
Ellers arrangeres ett og annet møte, men aldri i samme omfang som før.
— Søndagsskolen er lagt ned og juletrefestene er historie, sukker Skeie, som må enda lenger bak i historien for å finne vekkelse i bedehuset, som i sine velmaktsdager hadde galleri, men likevel ikke alltid plass til alle.
Bedehuset Zoar har for øvrig fått sitt navn etter en liten by øst for Dødehavet i Det hellige land.
Vekkelse
Den store vekkelsen på Zoar må vi over 100 år tilbake til å finne, til 1896. «For den som delvis var med i dette gigantiske seierstog og var ungdom som dugg av morgendagens skjød, er det underlig å la tanken gå tilbake til den tid, til de gamle veteranene som sto fremst i kampen med aktiv tjeneste, uten partiskhet. Bare en ganske liten levning er nå tilbake her nede. Fylden er hjemme i himmelens lyse saler, hvor de uavlatelig kan med sin Frelser tale«
Ordene er hentet fra et skriv, undertegnet P. M., som Torleif Skeie har oppbevart.
Så noen ord om hvorfor vi skriver om bedehuset med det kanaaneiske navnet på Drangsholt.
Bibelske
Fylkeskonservatoren i Vest-Agder er nemlig interessert i både Zoar i Tveit, Zion i Konsmo, Ebeneser i Byremo, Betesda i Eiken, Betania i så vel Lyngdal som Åseral, Søgne og Kristiansand og i andre forsamlingshus med såkalte kanaaneiske navn. Også Salem har funksjon som både bibelsk stedsnavn og navn på gudshus både på Sørlandet og andre steder.
Blant de best kjente er Filadelfia, beliggende i Kristiansand, Vennesla og på Hortemo, og er oppkalt etter en av de sju menighetene som omtales i Bibelens siste bok. Byen kan besøkes den dag i dag i det vestlige Tyrkia, ikke langt fra storbyen Izmir.
Noen har blitt værende i historien, så som Betel i Vennesla og Betlehem på Mosby.
Uansett inngår troens kulturminner som kapittel sju av totalt åtte i fylkeskonservatorens strategiprosjekt Kulturarv 2020. Her nevnes lekmannsbevegelsen og bedehus med såkalte kanaaneiske navn sammen med fredede kirkebygg og verneplan for gravminner.
— Veldig flott at også bedehuskulturen ivaretas og gis vel fortjent oppmerksomhet som kulturarv, sier Knut Svein Dale, emissær i 44 år og tilknyttet Normisjon.