KRISTIANSAND: — Dette er verdens beste jobb, men det er også en av de dårligst betalte, sier daglig leder Jan Kenneth Transeth i Dirty Old Town Aktiesælskab AS. I fjor tok han ut 99.000 kroner i lønn, og året før 8.500 kroner.

2012 var året da selskapet som er bedre kjent som Karmakosmetix Music skulle nærme seg to millioner kroner i omsetning og bli levebrød for to ansatte.

Realiteten ble annerledes: totalt tok Transeth og medeier Mira Svartnes Thorsen ut 265.000 kroner i lønn, og omsetningen stoppet på beskjedne millionen.

Festtaler

— Det er klart det begynner å slite på motivasjonen. Nå tenker jeg at vi har et perspektiv fram til neste sommer og tar en evaluering på fortsatt drift da, sier Transeth.

— Betyr det at dere legger ned om det ikke går bedre det neste året?

— Det kan hende, sier Transeth.

Karmakosmetix er selskapet som oftest blir trukket fram i festtaler og avisartikler som handler om at musikkbransjen på Sørlandet er blitt liv laga. Selskapet har stått bak navn som Honningbarna, Hanne Kolstø, Tenderleaves, Egil Skram, Alice & the Mountain med flere.

Verre enn antatt

Det er først de tre siste årene selskapet har satset kommersielt, men samtidig feiret det tiårsjubileum i fjor. Det var i den forbindelse Transeth og Thorsen uttalte til Fædrelandsvennen at målet for 2012 var å doble omsetningen i forhold til de 930.000 kroner i 2011, samt å kunne leve av selskapet innen utgangen av året.

— Samtidig må jeg si at vi hittil i år har hatt like mye omsetning som i hele 2012, så det går noe bedre nå, forteller han. Det er blant annet bookingoppdrag for Cafe Generalens sommerkonserter som har løftet inntektene for musikkselskapet.

Vanskelig lydmur

— Hvor mye hadde det å si for fjorårsresultatet at dere mistet navn som Honningbarna og Hanne Kolstø?

— Det er klart at dette merker vi godt. Samtidig er det bra for oss at de fortsetter å ha suksess. Vi har jo fremdeles back-katalogen deres hos oss, sier Transeth.

— Men alt i alt ser det altså ut til at det fortsatt er vanskelig å drive plateselskap fra Sørlandet?

— Nei, det er fremdeles vanskelig å bryte gjennom den tunge lydmuren til statlig finansiering og støtte. Sammenligner du støttebeløpene fra nasjonale fond med geografi, ser du at det meste går til Oslo og til dels Bergen. Dette gjelder penger fra Fond for Lyd og Bilde, Fond for utøvende Kunst og også Norsk Kulturråd, sier Transeth.

I vår skrev han søknader til nasjonale støttefond på beløp opp mot 500.000 kroner til sammen.

— Det var veldig mye arbeid. Jeg tror det kom til sammen 50.000 kroner ut av den jobben. Det vi ser er at vi leverer kvalitet i alle ledd, men likevel får vi ikke gehør på lik linje med Oslo og Bergen. Da blir det gjerne slik at når vi endelig kommer til utgivelsestidspunktet så snubler vi fordi det mangler penger til markedsføring, sier Transeth.