KRISTIANSAND : — Trikset er å jobbe seg i hjel. Med et smil. Sier Hanne Kolstø, før hun prøver seg på enda et av verdens aller tøffeste musikkmarked.
Denne uka reiser hun til USA, for å spille ti konserter i New York, Portland, Denver, LA, Seattle og San Francisco. Men hevder hun ikke drømmer om et stort amerikansk gjennombrudd. I hvert fall ikke ennå.
Pyramide
— Jeg tenker ikke på å bli stor i USA, jeg tenker bare på å spille så mange konserter som mulig. Overalt. Du kan få et gjennombrudd, men et par måneder senere kan du være glemt igjen. Derfor tenker jeg ikke på det. Jeg tenker at jeg vil spille flest mulig konserter. Og er jeg bra nok, får jeg flere fans, sier den allsidige artisten, som har med seg debutalbumet "Riot Break" til kontinentet, bare noen dager etter at hun har vært i Tyskland for å slippe den samme plata.
— Dette er en pyramide som må bygges over veldig lang tid, og heldigvis er jeg fascinert av den pyramiden, forteller Kolstø, og sier hun jobber med musikken hele tiden. Hele tiden. Det gjør ikke at hun blir lei av sine egne låter. Tvert i mot.
— Når jeg jobber så hardt, er det utrolig godt å komme ut i det frirommet som scenen er. Det er det som er aller mest verdt. Jeg blir litt dårlig og uvel dersom jeg ikke får stå der på en stund. Jeg er avhengig av den kommunikasjonen, jeg er avhengig å få ut det mørke i meg, sier Kolstø, som skal dele scene med Lillesand-bandet Heroes & Zeros under turneen i USA.
Tyskland
Kristiansand-baserte Kolstø har for lengst begynt forføringen av det tyske musikkpublikummet, og var tidligere i måneden på nok en miniturné i Hamburg og Berlin.— Det var annerledes denne gangen. Folk var faktisk ganske ville. Jeg spilte tre konserter, og mange var til stede på mer enn én av dem. Jeg har fått en fanskare i Tyskland nå, så det er viktig å pleie den relasjonen videre, sier hun, og forteller at det er blitt hennes absolutte favorittsted å gjøre konserter.
— Publikum er veldig lyttende, og veldig dedikerte. De setter pris på dialogen, like mye som jeg gjør selv. Noe av det morsomste var at jeg solgte mange plater der. Alt ble utsolgt etter to dager, og det er spesielt. Her hjemme selger ingen artister plater lenger. Uansett hvor begeistret folk er så vet de at musikken fins på Spotify.
Sliten
Vokalist, gitarist, komponist og tekstforfatter Kolstø sjonglerer som kjent en rekke plateprosjekter. Med bandet Post har hun nettopp gjort en mindre turné, med Thelma & Clyde er hun snart singelaktuell, og soloplata promoteres over en lav sko. Det tar på.
— Jeg blir jo sliten. Spesielt merket jeg det under utgivelsen av "Riot Break". Jeg møtte ikke veggen, men jeg kjente litt på følelsen. Det var plutselig mange som ville ha en bit av meg, og det lærte jeg mye av. Neste gang skal jeg ha tid og rom rundt utgivelsen.
Jeg har fått en fanskare i Tyskland nå, så det er viktig å pleie den relasjonen videre
Og "neste gang" betyr allerede 14. september. Da skal oppfølgeren "FlashBlack" ut i verden.
— Den blir nok like schizofren som den forrige. Og det er noe jeg liker veldig godt, å ikke være låst i en retning. Jeg synes også det er flere hits på dette albumet. Vi har minst to sterke singler, men man vet aldri med radiospilling.
Ingen skrivesperre
Få har like mange jern i ilden som Hanne Kolstø, men hun er ikke redd for at kreativiteten plutselig skal slokne.
— Jeg mener at det ikke fins skrivesperre. Det fins et musikkbibliotek som alle har tilgang til. Kanskje slipper jeg inn der litt oftere enn mange andre. Men jeg plukker låter der, det er sånn jeg ser på det. Og jeg tror det har gitt meg et sunt forhold til låtskriving. Det gir avstand til den klassiske prosessen med å sette seg ned med rødvin midt på natta. Jeg har flyttet det til noe som er utenfor meg, sier hun.
— Men det er vel personlig likevel?
— Ja, det er veldig personlig. Jeg kan gråte av mine egne låter, og de er jo en del av meg. Men jeg føler at de på en måte bare er innom meg, og så tilhører de noen andre etterpå.