MANDAL: — Mitt arbeid med Amaldus Nielsen har vært en fest, sier kunsthistoriker Tone Klev Furnes, spesialist på malerens liv, og entusiastisk formidler av hans kunstneriske arv gjennom nesten 20 år.
Festen fortsetter når hun nå etter invitasjon fra Mandal kommune markerer fødselsdagen til mannen som fanget lyset med sin pensel og lot det skinne over landskap som fortsatt fascinerer.
— Norges første friluftsmaler, sier Klev Furnes om kunstneren som tok med sine malersaker ut i naturen og gjorde arbeidet ferdig der.
— Han ville fange lyset og fargene direkte, og måtte jobbe veldig raskt før stemningen skiftet, forklarer hun. Amaldus Nielsen regnes som vår første naturalistiske maler, og kan derfor gi fascinerende presise tidsbilder fra en svunnen tid.
Hjemlige trakter
Selv om han tidlig reiste fra Sørlandet, og etablerte seg i Oslo etter kunstutdanning i København og Düsseldorff, var han jevnlig på studieturer på hjemlige trakter for å male:— Amaldus Nielsen var hele sitt liv veldig opptatt av Mandal, sier Klev Furnes.
Derfor er naturlig nok både Gismerøya, Kleven, Urianienborg og Risøbank er representert i Buens bursdagsutstilling som åpner i onsdag og blir stående til 2. juni.
23. mai er det 175 år siden Amaldus Nielsen ble født i Mandal, og da han døde i Oslo over 94 år senere, var det med bildet "Fra Bankefjorden" i sitt soveværelse. Maleriet fra 1910 er hovedverket på jubileumsmarkeringen.
— To uker etter at Amaldus Nielsen døde kom det telegram til ordføreren i Mandal fra sønnen Nils. Der sto det at "i fars værelse henger det en studie fra Risøbank. Dette bildet ville far skulle tilfalle Mandal ved hans død", forteller Klev Furnes.
Fuktig gråvær
Hun mener bildet er et godt eksempel på Nielsens usedvanlige evne til å fange naturens skiftende uttrykk:— Det viser tydelig hans årvåkne blikk for atmosfæriske endringer. Han malte helst i dis og duskregn, og likte best de fuktige gråværsdagene, sier Klev Furnes. Samtidige kolleger, som Christian Krogh, lot seg også imponere: "Hans tone i forhold til luft og vann er så sann som det er mulig å bli", skrev Krogh i 1909. Selv om Amaldus Nilsen fikk 11 barn med sin kone Augusta Vangensten, også hun fra Mandal, er det ikke en eneste gjenlevende slektning igjen for å feire malerens 175-årsdag. Han mistet både Augusta, to sønner og , en datter i difteri i 1886, og av de gjenlevende var det bare sønnen Nils som stiftet familie. Han ble i sin tur far til Ellen og Harald - som begge døde barnløse.
Navneskifte
At de to barnebarnas testamentariske gave til Mandal kommune på til sammen 116 verk heter "Ellen og Harald Wangensteens kunstsamling", skyldes at Amaldus skiftet navn på barna etter morens død:
— Han søkte kongen om å la dem få hete Vangensten med et par endringer, og det ble Wangensteen, forteller Klev Furnes.
Også Oslo kommune fikk sin del av Amaldus Nielsens store produksjon, og 300 verk er i dag innlemmet i Stenersensmuseets faste samlinger. Her sør er det Mandal museum som forvalter bildene.
Og maleren har åpenbart fortsatt stor appell. Eksempelvis er boken "Kystens maler" som Tone Klev Furnes skrev i 2000, trykket i tre opplag og har solgt om lag 9000 eksemplarer.
— Også i dag lar folk seg fascinere av hans helt spesielle evne til å fange lyset, sier hun.