— Ved å male disse gjenstandene gir jeg dem en statusendring, og til det bruker jeg noen av de samme virkemidlene som barokkens malere brukte. Det gjelder for eksempel måten jeg gjengir lyset på, og hvor lyset er rettet. I barokken sa det for eksempel mye om en person dersom vedkommende var verdt å male. Men det betydde jo egentlig bare at vedkommende kunne betale for det, humrer Tormod Ropstad.
Ett av prosjektene i Ropstads kunstnerskap er å belyse gjenstander som i utgangspunktet er ubetydelige.
Maskin fra Düsseldorf
Han viser oss rundt på sin nye utstilling «Maskiner og beholdere» som åpnet på Agder kunstsenter fredag.
Ropstad regnes som en av nestorene i kunstmiljøet i Kristiansand, og ved siden av å være utøvende kunstner er han lærer ved Tangen videregående skole. På 1970— og 80-tallet tok Ropstad utdanning ved Bergens Kunsthåndverksskole og Vestlandets Kunstakademi, før han dro til Düsseldorf og var gjestestudent ved Staatliche Kunstakademie.Ett av bildene som henger i Agder kunstsenter har da også tittelen «Düsseldorf», og motivet er en maskin han ikke kan forklare hva er.
— Denne så jeg på en byggeplass i Düsseldorf. Jeg vet ikke hva den er til, og det er nok ikke helt slik den så ut. Når jeg begynner å male en gjenstand dikter jeg gjerne litt for å gi den estetikk. Det er ikke et mål for meg å gjengi ting helt presist, sier Ropstad.
Fra gata i Berlin
Alle bildene hans viser gjenstander, de fleste av dem av industriell art. Det er hverken mennesker, dyr eller planter i dem. Og flere av dem er av ting han har sett og fotografert i ulike byer i verden.
— Overalt hvor du kommer finner du slikt som dette i utkanten av det som foregår. Dette bildet er av en slags pumpe jeg så på gata i Berlin. Så da heter bildet «Berlin». Alle disse gjenstandene er designet for å ha en funksjon, og ikke for å være estetiske, sier kunstneren som liker utfordringen i å gjøre estetikk ut av det uestetiske. For å få til dette bruker han akrylmaling, og alle bildene har en «prikkete» struktur.
Rusten sprayboks
— Jeg jobber sent, for det er mange millioner prikker på bildene. Det er nok litt i slekt med det de gjorde i post-impresjonismen. De framkalte en farge ved å bruke alle fargene som var i slekt med den. Selv går jeg nok ikke så langt, sier Ropstad.Noen av verkene er malt på metall, slik som for eksempel bildet av en rusten sprayboks.
— Den har jeg malt på lokk fra bankbokser i Bergen bank som jeg rasket med meg da jeg bodde i Bergen, sier han.
— Hva heter bildet?
— «Kanne på bankbokslokk», tenker jeg vi sier, svarer Ropstad.
Tydelige prosjekter