I forrige uke døde den sveitsiske kunstneren Hans Rudolf Giger, 74 år gammel. Selv om ikke navnet skulle ringe en bjelle, har du ganske sikkert sett hans mest kjente kreasjon: Monsteret i science fiction-klassikeren «Alien».

«Alien» (1979) var regissør Ridley Scotts verk, men ville vært noe helt annet uten Gigers medvirkning. Filmen forteller historien om romskipet Nostromo, som uforvarende får en fremmed livsform med seg som passasjer. Og denne livsformen viser seg å være en ustoppelig drapsmaskin. Hvis den får bli med helt tilbake til Jorden, vil den ikke gi seg før hele planeten er lagt øde.

Hvordan den grufulle skapningen skulle se ut, ble klart for Scott i det øyeblikket han så Gigers litografi «Necronom IV» (1976). Bildet viser et menneskelignende vesen med utstående ribbein, metalliske tuber langs ryggraden og — mest iøynefallende - et overdimensjonert, fallosformet hode med flekkede rovdyrtenner. Det er en skapning som på samme tid virker fullstendig ukjent og skremmende gjenkjennelig, en som synes å være hentet rett fra kunstnerens underbevisshet. Et av filmhistoriens mest ikoniske monstre var født.

Giger ble belønnet med en Oscar for sitt arbeid på «Alien», og fortsatte å jobbe med film helt til det siste. Han laget dessuten plateomslag for alle fra metalpionérene Celtic Frost til progheltene Emerson, Lake & Palmer og popartisten Debbie Harry. Men selv om han hadde en fot innenfor den kommersielle populærkulturen, ble Giger aldri stueren. Det amerikanske punkbandet Dead Kennedys måtte for eksempel stille i retten, anklaget for obskønitet, etter å ha brukt en Giger-plakat som vedlegg til sitt 1985-album «Frankenchrist». Motivet på plakaten var et landskap av peniser.

Likevel er det «Alien» de fleste vil huske H.R. Giger for. Filmen ble til en serie, og Ridley Scott jobber akkurat nå med en oppfølger til «prequelen» «Prometheus» (2012) - ja, det er blitt nokså forvirrende, dette her - som vil utdype monsterets forhistorie. Kanskje satte Giger selv best ord på hva som gjør skapningen hans så fascinerende: «Den er elegant, rask og fryktelig. Den eksisterer for å ødelegge og ødelegger for å eksistere. Den vil leve i drømmene og marerittene til de som har sett den i lang, lang tid. Kanskje for alltid.«