Det er mye sex i tekstene; Rotmo har funnet mange ord som rimer på «staken». Men nok en gang er det en innvandringskritisk sang som skaper debatt, skriverAdressa.

I 2012 vakte Hans Rotmo-låten «Vi fra andre», fra det første Trossetrua -albumet, oppsikt på grunn av innvandringskritisk innhold — i det som flere oppfattet som respektløs innpakning.

Også musikkserien Trossetrua s tredje album, der EU er det overordnede temaet, er tuftet på norsk revytradisjon.

Les også:Vil ha Rotmo-debatt på Rockheim

Fra 70-tallet

«Svarte telt» er bygget på den samme slåtten som var grunnlaget for Vømmøl Spellmannslags «Dæven han ta», for 40 år siden.

Dette var en kjernelåt i Vømmøl-tematikken, som var en reaksjon på sentralisering og industriromantikk.

Et vers fra 1973 gikk sånn:

Fabrikkan formeres vær enn lopp og lus

Arbeidsfolket har itj nå hus

Røyken e både grønn og gul og svart

Mens epletrea har itj så my som ein kart

Det tilsvarende verset i 2014 går slik:

Asylsøkeran kryr som lopp og lus

og bur i forsamlingshus

Der det va dans musikk og ville fan

er det bønnestund fem gong fer dag'n

Motkultur

— Jeg ser klare paralleller mellom utfordringene på 70-tallet og i dag, sier Hans Rotmo til Adresseavisen.

— Også den gangen ble utviklingen sett på som naturgitt. Myndigheter og media reiste ingen spørsmål ved at folk ble flyttet fra landsbygda til nybygde drabantbyer. Ikke før motkulturen kom og utviklingen ble satt under debatt, blant annet gjennom Vømmøl Spellmannslag.

Les også:- Uaktuelt å samarbeide med Rotmo nå

- Presset kommer utenfra

— Nå med åpne grenser i Europa kommer presset mot landsbygda utenfra. Ingen kommuner vil ta imot de 5000 asylsøkerne som må tvangsutplasseres i norske kommuner. 80 prosent av befolkningen er EU-skeptikere. De ser hva som skjer, eksperter er bekymret – men politikere og media er feige og servile, sier Rotmo, som i teksten peker på at diskusjonsklimaet forsures ved at folk lett plasseres som enten «rasist» eller «landsforræder».

Selv plasserer han seg midt i det han mener er folkedypet og skriver om «folk som går i svarte telt når sola skin/og nekte å drikk vin», og bygdefolks skepsis til å innrede bønnerom på skolen eller moské i bygda. Rotmo mener kulturavstanden er så stor at integrasjonen blir en illusjon.

- Tilpasse seg skikkene

— Når folk kommer som gjester, skal en ta godt imot dem og gjerne la dem være litt rare. Men kommer de for å bli, må de tilpasse seg skikkene på stedet de kommer, sier han.

- Regner du med at det blir reaksjoner på teksten?

— Det var ikke noen reaksjoner på originalteksten i 1974, og da skulle vel denne også være grei, mener Rotmo.

«Svarte telt» er en av seks låter på den digitale utgivelsen Eurotrua , som omhandler forskjellige sider av EU.

Les også:Hans Rotmo får sterk kritikk for innvandrersang

- En fordummende tekst

Men noen opplever Hans Rotmos «Svarte telt» som fremmedfiendtlig.

— Det å beskrive mennesker som søker om beskyttelse som lopper og lus, er å nedverdige mennesker på flukt. Dette er en fordummende tekst som ikke bidrar til en fornuftig debatt om asylpolitikk i Norge, sier rådgiver Jan Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

Redaktør Hans Rustad i Document.no, som er et nettmagasin med Islam- og innvandringskritisk profil, mener at teksten til «Svarte telt» kan tolkes på to måter. At man enten forsøker å forstå hva Rotmo vil si, eller så legger man sine egne politiske føringer til grunn når teksten tolkes.

— Noen tolker dette som en frimodig og rå tekst i en folkelig tradisjon som Rotmo kjenner godt, og det gjør også lytterne. Andre tolker teksten som en styggedom og mener Rotmo burde vært «hengt», hvilket noen utvilsomt vil forsøke.

— Sistnevnte er en humørløs gjeng som kun tåler satire så lenge den går ut over noen de forakter. Jeg har såpass tiltro til folks dømmekraft at jeg tror folk vet å forstå teksten på den folkelige måten, sier Rustad.