KRISTIANSAND: — Nå er jeg en kraftig underdog og slik vil jeg ha det, sier Andersen. Han har ligget lavt i ett år etter kanonsuksessen i «Tusen år og like blid» med Are Kalvø på Det Norske Teatret. Nå er Kristiansands morsomste mann klar med sitt første soloshow noensinne. Premi¿ren er på Scene West i Oslo 16. mars.- Jo da, jeg har prøvd å spare litt på trynet mitt nå. Jeg tenkte at «nå må du kule deg ned, ellers blir folk drittlei deg». Hadde jeg ikke ventet med dette showet kunne folk tenkt: «å herregud, ikke han der igjen», sier Andersen. Etter de siste suksessene har han for første gang opplevd å være ettertraktet av management-firma.- Det er godt å være der jeg er nå. Det er tidsnok noen som skal pelle deg ned igjen. Med suksess blir du lett paranoid og får hemmelig telefonnummer, sier han. Andersen ser med medynk på kolleger som løftes til de store høyder av media før de rives ned igjen. Selv mener han å befinne seg godt under C-kjendisnivå.Men det har også sine sider. Ett av numrene i «ligner ikke grisen» handler om hvordan det er å være i nestenkjendis-helvete. Andersen tar fram den gule tekstpermen sin og leser:- Jeg er ikke kjent nok til å få eget show på TV3, men kjent nok til å få være med i kokkekampen til Tande-P.- Eller: Jeg er kjent nok til ikke å kunne drikke til jeg spyr, men for ukjent til å få gratis drinker når jeg flyr.Ikke skrivefør

— Denne permen har jeg med meg overalt. Jeg har aldri skullet lære så mye utenat på en gang, og jeg er skikkelig dårlig til å pugge, sier han.Tekstene er for det meste laget av et forfatterteam. Knut Nærum er tekstredaktør. Han har fulgt Rune helt siden UGArevyen ï85, selv om han ikke alltid har vært like involvert som nå.- Jeg er ikke noe særlig skrivefør selv. Jeg får en god idé i året, mener Andersen beskjedent. Og selv om han kan være hylmorsom på scenen er han ingen moroklump privat.- I vennegjengen er det andre som er mye morsommere enn meg. Egentlig er jeg veldig lite utadvendt sosialt, sier gummitrynet. De som har sett det glemmer aldri hans parodier på Yngve Hågensen.- Denne gangen har han fått en eneste linje fordi tekstforfatterne presset meg. De sier folk må få se det de venter seg. Men etter fem år har jeg brent mange av kinaputtene mine. I dette showet skulle jeg få lov til å gjøre akkurat som jeg ville. Og det er blitt en blanding av imitasjoner, bare meg og sang- og musikknumre, sier han.For eksempel får vi se Andersen gjøre Tom Jones.Vollebæk-gebiss

— Espen Beranek Holm er med på laget, og han ga meg beskjed om å ta 100 sit ups om dagen for å klare Tom Jones. Dessuten burde jeg vel drikke ei flaske whisky om dagen for å ta talestemmen hans. Men når han begynner å synge blåser han deg av banen. For en stemme den mannen har!- Er det noen politikerparodier vi ikke har sett deg gjøre før?- Knut Vollebæk. Jeg bare bruker et løst tannsett slik, sier han og vifter med hånda.Dessuten blir det gjensyn med Clint Klungland fra Lyngdal. Denne figuren har tidligere opptrådt i Løgnaslaget og Tangakavalerene.- Han har for eksempel et rasistnummer i showet. Jeg gjør narr av fordommene våre. Jeg ønsker å forarge.- Hvem da?- De som er fulle av fordommer. Det er vi jo alle, og man kan fort bli tatt på senga og tenke: «pokker au, dette kan jeg jo selv mene på en dårlig dag».Angstfylt

Ellers er Andersen litt opptatt av at ikke alle skal skjønne det han gjør.- Hvis alle forstår, er det litt tannløst. Og du må ikke bare være morsom hele tida, sier han.Men hvis alt går som vanlig kommer kritikerne også denne gangen til å le seg skakk av Andersen.- Dette er en forferdelig angstfylt greie. Jeg prøver numrene ut på kompisene og de er nådeløst ærlige. Jeg har rimelig tro på dette, og det har jeg aldri hatt før. Vi får se om det er et godt tegn. Hvis det går dårlig kan jeg jo alltids gå tilbake til å selge plastlommer og kulepenner.