Slik Eels framsto i Bendiksbukta i går kveld, er du bare nødt til å omfavne Mark Oliver Everett og resten av bandet. En saksofonist med nonneklær, en trombonist med gullturban, trommis Butch Norton med hula-hula-skjørt, cowboyhatt og bh og Everett selv som en blanding av Willie Nelson og en innbarka og sulteforet trucker. Og som ekstra karamell: Lisa Germano på vokal og selvfølgelig felespill.Innimellom spilloppene tar frem Everett sine tyngre stunder og låter tidvis som en mer sober utgave av Tom Waits. På «Jeannies Diary» er det bare fullstendig vakkert, og hadde vi hatt lighter hadde vi sikkert fyrt den opp. Tjallen. Med sin blanding av sær humor og til dels morbide tekster, gikk Eels av scenen som overlegne seierherrer. Tilbake i Bendiksbukta sto et glisende publikum etter den reneste humørpillen av en konsert.MORTEN SØRDAL