TIDSFORDRIV «Himmelfall» (Regi: Gunnar Vikene) Det er kanskje litt for tidlig å begynne med julestemningen allerede, men når filmen er så god som Himmelfall, er det lov å gjøre et unntak. For de som likte Mongoland er dette et funn, med Kristoffer Joner i tandem med Maria Bonnevie som to mentalpasienter. Så kan du legge til at dette er en film sprekkfull av fantastiske personasjer, i sin helhet filmet i Bergen. Da blir det ikke bedre. «The Believer» (Regi: Henry Bean 2001) En sterk film som faktisk er basert på en sann historie. Ikke hør på dem som sier at denne ligner på «American History X» bare fordi begge handler om nazisme. Dette er en intelligent film om en intelligent ung nazist, som har den ene feilen at han også er jøde. Provoserende, skremmende og utrolig menneskelig. Dette er en film som fortsetter å leve i hodet ditt lenge etter at den er spolt tilbake. Keith Jarrett «Live at the Blue Note» (ECM 1995) Dette er en ting som blir sagt alt for ofte om alt for mange plater. Og det beklager jeg. Men denne boksen kan du ikke leve uten. Dette er et syv timer langt live-opptak med den best samspilte trioen moderne jazz noengang har sett. Keith Jarrett, Gary Peacock og Jack DeJohnette leverer en samling standarder som du kan høre på hver eneste dag resten av livet uten å gå lei. Inneholder perler som en tretti minutter lang versjon av «Autumn Leaves». Kazuo Ishiguro «When We Were Orphans» (Faber & Faber 2000) Mannen som skrev «Resten av Dagen» har sannelig ikke hvilt på sine laurbær, og denne boken er et bevis på at han fremdeles er kreativ som få. Delvis detektivroman, delvis et drama om å finne tilbake til sine røtter, men hele tiden en bok om mennesker. Ishiguro er en av de få forfatterne som virkelig vet å koble en god historie med en ekte lyrisk nerve som treffer deg i magen og som nekter å slippe.