La oss ta den kriminalistiske spøken først: I sentrum er det en hundre år gammel revolver av meksikansk opprinnelse, meget vakker og meget verdifull, og en melodramatisk historie følger med den. Den kalles kort og enkelt Meksikaneren, derav tittelen. Det kriminelle aspektet er ikke originalt, slett ikke: En ikke helt vellykket fyr (Brad Pitt), en form for gangstermenig, blir plukket til å utføre et tilsynelatende enkelt oppdrag: Dra til Mexico, møt en meksikaner i en nærmere angitt småby, motta den før nevnte revolver av ham, betal ham og kom deg hjem til California igjen. Vel hjemme skal Meksikaneren overrekkes til en storgangster som om få dager vil slippe ut av fengsel. Selvfølgelig går ikke ting som de skal. Alt går på tverke, hulter til bulter på tverke, svett og til dels kaotisk på tverke. Også for samboeren (Julia Roberts) til denne unge, ikke helt vellykkede fyren. Hun tas som gissel, og så er et høk over høk over høk-spill i gang. Samtidig skjer det en underliggende utvikling og tettere sammenknytting av forholdet mellom den unge mann og hans samboer. Forholdet var i ferd med å revne, avstanden og de svært turbulente hendelsene får dem til å rykke nærmere hverandre, og til sist erklære — tross krangler og rykende uenighet: Vi prøver til evig tid. For vi to har, tross alt, en stor kjærlighet til hverandre. Undertegnede mener en trygt kan si: Det romantiske tas vare på, selv om det lenge ser ut til at det ikke gjør det. Det kriminelle og røft humoristiske tas også vare på. Iblant utspilles det, rent handlingsmessig, kjapt og smart og snarrådig. Temperaturen er høy og bilder og enkeltscener har et vittig fres. Andre ganger føles det litt stivt, litt krampaktig. Men bare stundevis, absolutt bare stundevis. Regimessig blir det hele smidig, smart og oppfinnsomt avviklet. Brad Pitt og Julia Robert får her slett ikke vist oss subtile nyanser eller den fulle bredde av sine talenter, de flyter jevnt og lett på rutine og sin sans for situasjoner, føles det som. Likedan med James Gandolfini (Soprano i TV-serien "Sopranos"). Han spiller en homoseksuell leiemorder. Alle Hollywood-produksjoner med respekt for Publikum & Pengene, har med en homoseksuell rollefigur nå, synes det som. Og se så om ikke Gene Hackman dukker opp på slutten i en ukreditert rolle som barsk/hjertevarm gangster. Det er han som vil ha Meksikaneren i sine hender, ut ifra sentimentale grunner, skal det vise seg. Alltid en fryd å se Gene Hackman, han skuffer aldri! Fasit: Kjappe hendelser, kjapt utført, kjapt inhalert, kjapt blåst ut igjen og kjapt glemt. Men røft underholdende!MEKSIKANEREN USA 2001 Regi: Gore Verbinski. Produsent: Lawrence Bender Skuespillere: Brad Pitt. Julia Roberts. James Gandolfini. Gene Hackman.