KRISTIANSAND: — For eksempel synes jeg Else Marie Jakobsens teppekunst burde gis en sentral plass. Det hadde også vært hyggelig om bilder fra tidligere tider med røtter og tradisjoner fra Sørlandet kunne inkluderes. Videre er det naturlig å tenke på samtidskunstnere med store navn, slik som Per Fronth og Kjell Nupen, sier Grundekjøn til Fædrelandsvennen.
Han peker også på at kommunen disponerer kunstverk fra sine vennskapsbyer, eksempelvis Münster, som kunne tenkes plassert på ulike møterom, og ikke bare ligge og støve ned i arkivene.
— Det må kunne være mulig å hente fram slike gamle kunstskatter, mener han.
Det finnes klare regler for kunstnerisk utsmykning av offentlige bygg, og politisk behandling i kommunalutvalget er ikke en av dem. Det er oppnevnt et eget kunstutvalg for oppgaven med billedkunstner Harald Fenn i spissen, og det har siden i fjor høst jobbet med kunstplanen som nå har den formelle godkjenning i orden.
Men i dag kommer kunstplanen som egen sak på kommunalutvalgets agenda der politikerne skal orienteres om prosjektet.
Sentrale verdier
Grunnen til den uortodokse saksgangen, forklarer Arvid Grundekjøn slik:
— Jeg mottok kunstplanen før ferien, og leste gjennom den. Min vinkling er at rådhuskvartalet blir hjertet i Kristiansands daglige liv og demokrati, og når kommunen bruker bortimot en halv milliard på dette, synes jeg utsmykningen bør uttrykke sentrale verdier som byen står for og ønsker å bli assosiert med. Den bør reflektere historien og lokale forhold, sier han.
Om den danske tekstildesigneren Grethe Sørensen som er invitert til å smykke ut en stor vegg, sier han:
— Hun har gjort noen fine ting som "Spor av lys" på Rundetårn i København, men det er et spørsmål i hvilken grad man skal legge seg helt på den moderne linjen. Nå vil jeg si at dette ikke er noen bombastiske synspunkter fra min side, men jeg synes det er naturlig at politikerne får høre om hva som planlegges og får ytre sine synspunkter, sier han.
— Dette blir Kristiansands demokratiske hovedarena, og det må være lov å engasjere seg litt mer i utsmykningen enn bare å få referert sluttresultatet, fortsetter ordføreren.
Sans for det figurative
Han har også undersøkt arbeidene til noen av kunstnerne som er invitert til å konkurrere om trappeområdet.
— For eksempel har jeg sett på arbeidene til Javier Barrios som er født i 1979. Så vidt jeg forstår har han gjort mye bra, og vakt stor anerkjennelse, men han har kanskje i litt for stor grad styrt unna det figurative uttrykket. Selvsagt skal kunsten inspirere til nytenking og peke framover, men jeg tror en stor del av befolkningen har sans for det figurative, påpeker Grundekjøn.
— Det er høyst uvanlig at politikere blander seg i utsmykninger av offentlige bygg?
— Jeg er ikke ute etter hva som er vanlig eller uvanlig, men hva vi som by er komfortable med. Det som er høyst vanlig er å bruke en halv milliard på et nytt bygg, og da kan det være nyttig for oss som politikere å vite hvordan det tenkes. Jeg er overrasket over at navn på kjente kunstnere ikke er inne i planen, og det må også være lov til å spørre om vi ikke kan gjøre bruk av de flotte kunstgavene byen har fått.
Landsdelens sjel
— Har du håp eller ambisjon om å endre utsmykningsplanen?
— Min ambisjon er at vi som by skal være komfortable med det som vises fram i byens storstue og dagligstue.
Arvid Grundekjøn avviser at det nå kan trekkes paralleller til stygge historiske eksempler der politikerne har tatt styring over kunsten:
— Dette er det helt motsatte. Det er et ønske om at det sørlandske og folkelige i landsdelens sjel også blir representert.
— Ser du for deg at du kan sette foten ned for kunstplanen?
— Jeg håper det er mulig med en dialog der vi kan tilføre tanker og ideer som kan være nyttige og verdifulle, sier ordføreren.
- Ugreit og veldig uvanlig
— I Norge har vi veldig fine regler der det skal være armlengdes avstand mellom kunst og politikk. Det kan virke som om noen har glemt det her.
Det sier KORO-direktør Gro Kraft til Fædrelandsvennen. KORO er statens fagorgan for Kunst i det offentlige rom, og er de som står for planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av offentlige utsmykninger.
— Kunsten er ikke noe politikerne skal bestemme over, det er derfor vi har kunstutvalg, sier Kraft.
Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke kjenner til ordfører Grundekjøns ønske om å ha en finger med i spillet.
— Ugreit og veldig uvanlig, sier hun om den politiske behandlingen.
— Armlengdes avstand mellom kunst og politikk er noe som gjennomsyrer den norske kunsten. Jeg tar det faktisk for gitt at det som skjer i Kristiansand er en forglemmelse, og at man ikke har tenkt over det prinsipielle, sier hun.
— Det er ikke landets myndigheter som skal bestemme hvilken kunst vi skal ha. Det er slikt som skjer i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Selv om politikerne måtte ha all verdens beste intensjoner, hjelper det ikke om ikke de ser dette, understreker Kraft.
KORO støtter utsmykningen med 670.000 kroner.
— Prosjekter som får støtte fra KORO skal også følge KOROs regler, sier hun.
I tillegg til Harald Fenn, sitter Kristin Sæterdal som kunstnerisk konsulent i kunstutvalget. Representant for brukerne er rådgiver Pål Karsten Kristensen ved Kulturdirektørens kontor, og rådgiver Aud Sunniva Fuhr i Kristiansand Eiendom representerer byggherren. Utvalgets femte medlem er arkitekt Grete Jarmund.
— Kommunen er representert i utvalget, og her må politikerne stole på deres ansatte gjør sin del av jobben. Det er en del av demokratiet, sier Kraft.
- Ikke opplevd før
— Jeg har lang fartstid som kunstnerisk konsulent for offentlige utsmykninger, men dette har jeg ikke opplevd før, sier billedkunstner Harald Fenn om Grundekjøns utspill.
Han er bosatt i Oslo, og er via Agder Kunstnersenter og Regionalt samarbeidsråd for utsmykning oppnevnt til å lede kunstutvalget for rådhuset.
— Interessant, er hans diplomatiske karakteristikk av den politiske interessen, og i dag stiller han for å orientere kommunalutvalget.
Kunstplanen for rådhuset har tre deler:
1. En åpen idékonkurranse for branntårnet der samtlige forslag blir lagt ut på en egen nettside slik at folk kan si hva de mener.
2. En lukket konkurranse for innvendig trappeområde der kunstnerne Javier Barrios, Johannes Høie, Bjørn Hegardt og Jan Freuchen er invitert til å tegne et portrett av Kristiansand med bakgrunn i geografi, arkitektur og historie
3. En invitasjon til den danske tekstilkunstneren Grethe Sørensen om å portrettere byen på fondveggen med en spesiell datavevteknikk, noen hun har gjort av andre byer rundt i verden med stor suksess.
— Jeg har en visjon om at all god kunst gir betrakteren en mulighet til å se seg selv på nytt. Det er også min ambisjon med dette prosjektet. Det er bakgrunnen for valgene vi har tatt, og når vi ikke plukker ut velkjente kristiansandskunstnere, er det for at byen skal bli sett med andres øyne, sier han.
Når det gjelder konkurransen om å utsmykke branntårnet, er imidlertid konkurransen vidåpen, og på nettsiden branntårnet.no, vil alle forslagene bli løpende presentert. Juryen, det vil si kunstutvalget, skal så plukke ut fire bidrag som skal konkurrere om oppdraget, mens det femte bidraget skal bli stemt fram ved en avstemning på nettet.
— Så vil juryen vurdere samtlige fem kandidater før vi plukker ut en vinner, sier Harald Fenn.
Koster tre millioner
Totalbudsjettet for utsmykning av det nye rådhuset er 3.070.000 kroner. Kristiansand kommunes andel er 2.400.000, og KORO bidrar med 670.000 kroner. KOROs tilskudd fordeler seg på 370.000 til konsulentbistand og 300.000 til kunstrelaterte utgifter.
Fædrelandsvennen har mottatt en rekke tips om at administrasjonsutgiftene til prosjektet går over alle støvleskaft. Budsjettet viser at 2.581.000 kroner går til kunst, 489.000 til administrasjon.
— Vanlig fordeling er at 85 prosent av utgiftene går til kunst og 15 prosent til administrasjon. I dette tilfellet er det 15,9 prosent, opplyser Harald Fenn.