Jeg husker det som det var i går. I radioen begynte nyhetssendingen med at Agder folkehøyskole var brent ned til grunnen. Det var morgenen den 29. januar 1967 og jeg tenkte på min søster som var elev på skolen. Nå gikk alt godt både med henne og med de andre elevene som gikk på skolen, men den staselige bygningen fra 1918 var borte for alltid. Det skulle vise seg at 1967 ble et epokegjørende år for Agder folkehøyskole på mange måter.

Brannen, merkeåret 1967, og Agder folkehøgskoles tidlige og nyere historie, er nå beskrevet mellom to permer. Det er blitt en spennende beretning med mange fasetter.

Grundtvig og hans ideer står naturlig nok sentralt gjennom hele fortellingen. Den danske dikterprestens tanker kom i Norge særlig fram gjennom folkehøyskolebevegelsen. Her i landet ble liberal teologi, norsk folkespråk og venstresynspunkter viktige sider av folkehøyskolenes tankegods. Grundtvigs motstand mot pietistisk oppdragelse og latinskolens læresystem ble også viktige sider av folkehøyskolenes ideologi og pedagogikk. Skolen skulle fremme en folkelig dannelse på kristendommens grunn. Så kan vi spørre oss hvorfor denne frilynte bevegelse og liberale religiøsitet fikk et så godt fotfeste på Agder folkehøyskole midt på «den mørke kystribe». Det gir boken svar på.

Men boken forteller langt mer. Folkehøyskolen på Tangvall var tidlig ute med gymnastikkopplæring, og idretten sto for en vesentlig del av skolens undervisningsopplegg de første årene. Agder folkehøyskole var også den første høgskole med en praktisk linje for både jenter og gutter i en tid da teoretiske fag nesten var enerådende. Det nye var at elevene fikk langt flere timer enn tidligere i praktiske fag og med egne faglærere. Men først og fremst var det utviklingen av det enkelte mennesket som sto i sentrum.

Etter brannen ble skolen bygd opp på nytt, nå i Stokkelandsskogen. Første byggetrinn sto ferdig i 1973. Tidene var endret. Både lærere og studenter hadde andre ideer og tanker om undervisningen enn tidligere. Den frilynte skoletradisjonen med nasjonalfølelse og demokratiseringsbestrebelser ble avløst av internasjonalisme og elevdemokrati, studentene ville ha mer makt. Gjennom krise, konflikter, men også samarbeid, vokste en ny Agder folkehøyskole fram, med faglig fornyelse. Musikklinje, undervisning i filosofi og økologi var bare noen av fagfeltene som ble populære. Sett i ettertid er kanskje opprettelsen av en folkehøyskole i Hviterussland en av de viktigste beslutningene som ble tatt. Kontakten og samarbeidet lever fremdeles i beste velgående, 17 år etter starten.

Redaktørene for boken, Ingeborg og Konrad Opdahl, har samlet en rekke kjente forfattere med nær tilknytning til Agder folkehøyskole. De har skrevet artikler om høyskolens historie og personene bak skolen, men like mye om høyskolens pedagogikk og skolens indre liv. Det er blitt en dokumentasjon av kampen for den undervisningen idealistiske rektorer og lærere har trodd på.

I tillegg til forfatterne og de ansatte har mange av elevene bidratt med sine opplevelser og inntrykk fra skoletiden på Tangvall og Stokkelandsskogen. Verken lærerne eller elevene legger skjul på konflikter, uenigheter og personlige og økonomiske vanskeligheter i og ved folkehøyskolen. Nettopp det gjør historien ekstra verdifull.

Boken er derfor blitt noe langt mer enn en skolehistorie. Til syvende og sist leverer forfatterne interessante bidrag om lokalsamfunnets utvikling.

Det er Fædrelandsvennen som har gitt ut boken. Det er ikke underlig. Ideologisk hadde folkehøyskolebevegelsen og avisen samme grunnsyn, og to av Fædrelandsvennens sentrale redaktører har hatt nær tilknytning til skolen og dens lære.

For dem som ennå ikke har kjøpt julegave og har et forhold til folkehøyskolen eller Søgne, eller er interessert i lokalhistorie, er det mye spennende kulturhistorie å hente i denne boken.

Jan Henrik Munskagaard

**Bok

Trods mørkets harme

Vår skole stå**

Med Agder folkehøyskole

gjennom 120 år. 1885-2005

Redaktører: Ingeborg og Konrad Opdahl.