Denne boka følger Benedikte gjennom noen av de viktigste årene hennes, nemlig overgangen fra ungdom til voksen. Hun får etter hvert oppleve noe hun tror er lykke, men som brått tar slutt... Etter hvert begynner Benedikte å bli gal. Hun merker det selv, men er veldig redd for hva de andre skal si hvis hun begynner hos en psykolog. Det skjer masse rart rundt henne og inni henne, så til slutt bestemmer hun seg for å gå til en psykolog.
Jeg synes at bokas begynnelse er nokså bra fordi den er skrevet på en litt annerledes måte enn det jeg er vant til. Begynnelsen går tilbake til Benediktes barndom. Der får vi vite litt om hva som har skjedd tidligere i Benediktes liv, og etter det hopper vi fram til nåtiden.
Inntrykket jeg fikk av Benedikte da jeg hadde lest halve boka, var litt spesielt. Jeg begynte å skjønne at ikke alt var som det skulle, men jeg måtte lese litt mellom linjene... Da jeg hadde lest hele boka forandret inntrykket seg litt, men ikke mye. Jeg skjønte at dette var en jente med virkelige problemer. Hun var fortsatt litt gal, men hun fikk mer følelser, hun var ikke så kaldhjertet lenger.
Denne boka har ikke noen spesielle spenningspunkt. Dette er en bok som skildrer hvordan et ungdomsliv kan føles. Den skildrer også enkelte problemer som lett kan oppstå i livet.
En av gangene hvor jeg begynte å tenke meg litt om, var da Benedikte ble helt sjokket over at faren til Birgitte gav datteren sin en klem.
Alt i alt var boka ganske bra, men allikevel litt kjip. Jeg anbefaler boka for ungdom fra 14/15 år og oppover, ettersom ikke alt innholdet passer seg for barn.
Vurdert av
Karina Snemyr
Tingsaker skole