Per Fronth, fotograf og billedkunstner1 Thom Hell«The while you're waiting EP»2004 (Chewinpine)— Den går i huset her hele tida. Veldig fin plate fra en yngre mann fra byen. Det er den nye generasjonen som kommer opp og gir oss nye perspektiver.2 Kent«Hagnesta Hill»2000 (BMG)- Svensk band som er knallbra live og på plate. Jeg så dem sist de var på Quart. Utrolig flott musikk og tekster som treffer meg midt i solar plexus. Bra å jobbe til. 3 Maria Bethania«Alibi» 1978 (Verve)- Titankunstner fra Brasil. Hun har holdt på siden sekstitallet, og dette er en blanding av bossa, jazz, visekunst og soul. Hun er en brasiliansk Joni Mitchell.4 Miles Davis/Gil Evans«Sketches of Spain» 1959 (Columbia)- En plate jeg aldri blir lei av. Klassisk innenfor jazzen. For meg er musikk næring, og dette tar jeg som vanlig gnafs når jeg trenger å komme i den stemningen.5 Pink Floyd«Meddle» 1971 (Mobile Fidelity)- En av de mest poetiske platene fra Pink Floyd fra da de spilte litt lyrisk, og før de begynte å onanere med gitarene sine. Per Fronth utfordrer Knut Nærum til å oppgi sine fem favorittplater neste torsdag.