Nok en gang lar rutinerte Jan Mehlum sin romanfigur, Tønsberg-advokaten Svend Foyn, vandre rundt med stor bikkje, stort hjerte og små inntekter. Denne gangen vandrer Foyn blant annet rundt i Tønsbergs narkomiljø på jakt etter en ung pike som er forsvunnet. Det kommer mange dødsfall i hans vei, og veien strekker seg etter hvert både til Oslo, Kongsberg, Tromøy, Vilnius i Litauen og til Kristiansand. I Kristiansand er han sågar innom Telford's pub:«Rundt oss var det en salig blanding av lokale kulturkoryfeer, unge studenter og damer i alle aldre, sammen med mer hardbarkede alkiser. Vi skilte oss ikke ut.»Problemet med Jan Mehlums nye bok er at den heller ikke skiller seg ut på noen måte. Språket er på det jevne, handlingsforløpet er på det jevne og personene som dukker opp underveis, er ikke spesielt interessante. Jakten på piken som er forsvunnet, engasjerer simpelthen ikke. Dette blir mer en studie av den ensomme advokatens noe mistrøstige liv, ispedd utallige beskrivelser av hvordan hans hund oppfører seg og i hvilken retning hans musikksmak går. Og når løsningen endelig kommer, så har vi for lengst forstått at den måtte være slik. Vi gjesper og nikker.Mehlum som har skrevet svært så godt om sin advokathelt tidligere, har denne gangen syndet mot kriminalromanens første bud: Du skal ikke kjede din leser.(Og du skal ikke blande sammen Gimlemoen og Gimlekollen når du skriver om Kristiansand!) Svein Harald MoeBOKForfatter: Jan MehlumTittel: DEN SISTE DANSENKriminalromanForlag: Gyldendal