— Det var 22. juli som gjorde at jeg våknet fra min depresjon. Det var mitt emosjonelle elektrosjokk, sier Knut Østrådal.

— Det er rart at en så stor tragedie kan være et vendepunkt for meg personlig. Men det var en så stor vekker, at jeg tre uker etter det pakket jeg ryggsekken og dro på tur i Europa, legger han til.

Løste kryssord i to år

Den pensjonerte læreren har tidligere fortalt i Fædrelandsvennen om sin utbrenthet, som han opplevde tidlig på 2000-tallet. Da tok det ett år før han kom tilbake til livet. I 2009 slo depresjonen inn for andre gang.

— Jeg satt i en stol og løste kryssord i to år. Jeg har alltid vært sosial, men da turte jeg nesten ikke å gå på butikken, forteller han.

Nå bruker 67-åringen sine egne erfaringer, blant annet fra institusjonering og elektrosjokkbehandling, i teaterstykket «Depression - The Musical». Det tar opp mental helse; et tabubelagt tema for mange.

Fra Seattle til Aladdin

Med på laget har han fått scenearbeidere fra Dublin, Seattle og Barcelona, der de fleste har en personlig erfaring med temaet.

— I Spania er nerver og slikt en privatsak, som ikke angår det offentlige. Vi må gjøre forestillingen på en forsiktig måte, slik at vi ikke støter eller sårer noen, sier Eduard Josep fra Barcelona, som Østrådal kjenner fra Jacques Lecoqs teaterskole i Paris.

— I Irland er depresjon stigmatisert, mye grunnet kirken. Folk snakker ikke om det, men de siste årene har det blitt flere festivaler om temaet, sier Kim McCafferty og Con Hogan, begge fra Dublin.

— I USA brukes det ikke nok penger på behandling. Der hører man om mental helse når en deprimert person har fått tak i et våpen og skutt noen, sier Veronica Millard fra Seattle.

Bruker klovnens univers

Da Østrådal kom ut av depresjonen i 2011, tok han kontakt med Millard. De to møttes første gang under et klovnekurs i København i 1978. Østrådal har hele livet vært fascinert av klovner, Millard har nå over 30 års erfaring som teaterklovn og sykehusklovn i New York og Seattle. Forestillingen er derfor skrevet i klovnens univers, i skjæringspunktet mellom komedie og tragedie og der latter og tårer møtes.

— Hovedmålet er å gi et lys i tunnelen for de som er i mørke. Vi ønsker at det ikke skal være vanskelig å snakke om mental helse. Ikke alle blir innlagt, men mange sliter i sin hverdag. Man skifter personlighet, mister appetitten og vil ikke ut blant folk. Vi forsøker å være så ærlige som vi kan være. Det blir litt galgenhumor, men det er mye som beveger og gjør inntrykk, sier Østrådal.

Søker Cultiva-støtte

Foreløpig har teatertroppen fått 40.000 kroner i støtte fra fylket og kommunen. De har fått nei fra Kulturrådet, Fritt Ord og Fond for utøvende kunstnere. Østrådal avventer et svar fra Ekstrastiftelsen, som støtter ulike prosjekter innenfor helse og rehabilitering. Og han har fått med seg at Cultiva er på banen igjen.

— Men budskapet er viktigere enn pengene, avslutter Østrådal.