KRISTIANSAND : — Et inspirerende sted å starte noe nytt, sier Marianne Laukvik (40). Etter 13 år i utlendighet vendte hun hjem i fjor, og starter nå noe så sjeldent som et privat galleri for billedkunst i Kristiansand.

Det skjer ikke i en folksom bygate, men i de gamle industrilokalene på Lumber i Vågsbygd der en rekke kulturaktører har flyttet inn de siste årene. Blant fotografer, filmfolk og musikere, rykker Laukvik inn i "Lumber 51" med kunst hun både vil stille ut, leie ut - og selge over nettet.

— Jeg er inspirert av gallerier i Nederland der det er vanlig å drive på den måten, forteller hun.

For det er i Nederland hun har bodd de 13 siste årene, og fra universitetet i Groeningen han hun en mastergrad i kunstformidling. Men egentlig er hun fløytist.

Regionale kunstnere

— Jeg er utdannet ved konservatoriet i Kristiansand, og dro til Groeningen for et utvekslingsår, opplyser hun. Men der fant hun også mannen i sitt liv, og ett år ble til 13 før både hun og mannen nå har slått seg ned i Kristiansand.

Galleridrømmen realiserer hun etter å ha skaffet seg erfaring fra feltet i Nederland.

UTENOM ALLFARVEI: Man må være lokalkjent for å finne fram til kulturvirksomhetene som skjuler seg bak industrifasadene på Lumber. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg ønsker å vise et representativt utvalg av regionale kunstnere, sier Arterias innehaver og daglige leder. 27.januar åpner hun dørene for første gang, og tegneren TheMoen, fotografen Sigrid Thorbjørnsen og grafikeren Hans Bentsen er blant Kristiansands egne billedkunstnere som skal vise sine verk.Nederlendere har hun også med, og trengte ikke dra lenger enn til Sumatra i Vågsbygd der hun fant Michael Rieu som skaper sine særegne steinfigurer. I tillegg viser hun arbeider av tre kunstnere hun importerer fra sin tidligere virksomhet.

Mens galleriet på Lumber får begrenset åpningstid, vil nettgalleriet være åpent hele døgnet, og Laukvik skal i tillegg tilby "utleiekunst" til både bedrifter og private.

— Det er vanlig å gjøre i Nederland, og jeg synes det er spennende å teste ut om modellen fungerer her hjemme, sier Laukvik.

— Slik kan flere få glede av kunsten, og de regionale kunstnerne når ut til et bredere lag, mener hun.

Store forandringer

Når Marianne Laukvik nå har slått seg ned i barndomsbyen igjen, er forandringene i kulturlivet merkbare. Da hun reiste lå Odderøya brakk, Kilden var ikke bygget og kunstmuseet knapt åpnet.

— Det har skjedd utrolig mye. Ikke minst "the rise and fall of Cultiva", smiler hun og poengterer at Cultiva har satt merkbare spor på mange felt.

— Uansett hvordan man ser på Cultiva, så er det sånn at der hvor det blir satset, skjer det noe. Satser man mye og bredt, utvikles også toppene. Min holdning er at "more is more", sier Laukvik, og akter nå å bidra med sitt ved å etablere et nytt galleri..

Det blir riktignok på den administrative siden, for det er tverrfløyte som er hennes instrument, ikke penselen - selv om hun en gang var ganske flink til å tegne:

— Da jeg var 13 år og gikk på Grim ungdomsskoleskole, ble jeg sendt til Håkon Henriksen der jeg lærte å tegne nakne damer. Men det var en ungdomssynd. Nå satser jeg på å vise fram andres kunst, smiler galleristen på Lumber.