Cathrine Sordal:
I år har det faktisk vært vanskelig å velge bare fem favoritter. I fjor var det kun noen få som utmerket seg, men filmåret 2014 har hatt en rekke gode og underholdende filmer. Tilslutt falt valget på disse:
1. «The Grand Budapest Hotel»
USA 2014
Regi: Wes Anderson
Filmen handler om Gustav H., en hotellportier uten sidestykke på et berømt europeisk hotell, og pikkoloen Zero (Tony Revolori). Deres vennskap og eskapader er episke og av en karakter som er vanskelig å gjengi med noen få linjer. Filmen er så herlig annerledes og vellaget på alle plan, at den er en ren fryd for alle sansene og må rett og slett oppleves.
Ralph Fiennes er kongen over alle, men de andre som, Edward Norton, Tilda Swinton, Bill Murray, F. Murray Abraham, Adrien Brody og mange flere, leverer også fantastiske, fargerike og vidunderlige prestasjoner.
Filmen er eksentrisk og poetisk. Visuelt sett tok den pusten fra meg, og sist men ikke minst, er den fantastisk morsom. Jeg trivdes like godt i Gustav H.s selskap som hotellgjestene, og jeg sverger på at jeg kunne kjenne duften av parfymen hans, L’Air de Panache som for øvrig ble spesiallaget for filmen av parfymehuset Nose i Paris, sive mot meg i kinosalen.
2. «Boktyven»
USA 2013
Regi: Brian Percival
Filmen er magisk, vakker og grusom på samme tid.
Året er 1939 i Nazi-Tyskland. Ni år gamle Liesel (Sophie Nélisse), har mistet familien sin og blir sendt til en fosterfamilie. Hennes nye foreldre, Hans og Rosa Hubermann (spilt av (Oscar-vinner Geoffrey Rush og Oscar-nominerte Emily Watson), tar henne til seg som sin egen datter og litt etter litt begynner hun å leve igjen.
Filmen er trist og viser krigens brutaliteter, men den har samtidig et slør av eventyr og magi over seg som gjør at den føles veldig annerledes enn alle andre filmer jeg har sett med krigen som bakteppe. Døden selv fungerer som forteller og historien ses gjennom en ung pikes øyne. Jeg ble trollbundet.
3. «Blind»
Norge 2014
Regi: Eskil Vogt
Eskil Vogts spillefilmdebut som regissør er en fascinerende godbit. Vogt har også skrevet manuset, som også er sjeldent originalt og fengslende. I tillegg leverer Ellen Dorrit Petersen en strålende prestasjon som virkelig får karakteren og historien til å leve.
Ingrid har mistet synet, og sitter stort sett inne i leiligheten i den samme stolen hele dagen. Men det hun har mistet av virkelige opplevelser, tar hun igjen ved at hennes indre fantasiliv blomstrer som aldri før.
Vogt leker med seernes virkelighetsoppfattelse og en vil bare se mer. Filmen er spennende, vakker, sensuell, original og kraftfull på en lavmælt måte.
4. «Her er Harold»
Norge 2014
Regi: Gunnar Vikene
Regissør Gunnar Vikene («Vegas») imponerer med denne filmen, men så hadde han også et fantastisk utgangspunkt med Frode Gryttens bok «Saganatt» som inspirasjon til manus, og Bjørn Sundquist som hovedrolleinnehaver.
Harold har sammen med sin kone drevet Lunde Møbler med suksess i over førti år. Men så åpner Ikea et nytt gigantisk kjøpesenter vegg i vegg med den lille møbelbutikken, og det går raskt nedover. Harold vil ha hevn. Han skal kidnappe mannen som er skyld i alt — Ikea-gründer Ingvar Kamprad. Harold setter seg i sin gamle Saab og kjører mot Sverige.
Dette er svart humor på sitt beste.
5. «The Hunger Games: Mockingjay Part 1»
USA 2014
Regi: Francis Lawrence
Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) våkner på et sykehus i District 13. Hun er forvirret og sliter med mareritt, etter at hun i forrige film ”Catching Fire” ga de årlige lekene det endelige dødsstøtet. Dessverre ble ikke alle hennes venner reddet. Peeta (Josh Hutcherson) er fremdeles i President Snows (Donald Sutherland) klør, og den onde diktatoren bruker ham som et våpen mot Katniss.
Med den tredje filmen, basert på den siste boken i Suzanne Collins trilogi, viser filmskaperne at de fortsatt sitter øverst på tronen over dystopiske filmer, og jeg gleder meg allerede til neste film.
Håper Jennifer Lawrence synger i den også.
Roy Søbstad:
Jeg fikk ikke plass til verken «The Wolf of Wall Street», «LEGO-filmen», «Guardians of the Galaxy», «Nebraska» eller «Mot naturen». Men det kan selvsagt bare bety én ting: at 2014 var et godt filmår. Her de fem det ble plass til:
1. «Inside Llewyn Davis»
Frankrike/USA 2013
Regi: Ethan Coen og Joel Coen
Det er en kald februardag i 1961. På The Gaslight Café i New York synger Llewyn Davis en gammel folksang. Det lyder helt betagende vakkert. Men så snart han går av scenen, viser Llewyn seg som en fyr det er vanskelig å elske. Han lever på venner og er alltid ute etter en sofa han kan krasje på. Livet hans er som en av de triste visene han synger. Han faller og reiser seg, faller og reiser seg. Siste vers er første vers en gang til.
«Inside Llewyn Davis» har alt vi forventer fra Joel og Ethan Coen: svart humor, skarp dialog, minneverdige bifigurer, malerisk foto, en gjennomgående mørk og melankolsk tone. For fullt utbytte vil det være en fordel å like amerikansk visesang. Dypere kjennskap til folkmiljøet og Coen-brødrenes filmer vil heller ikke skade. Men egentlig er det nok om man vet å sette pris på god musikk og perfeksjonert filmkunst.
Undertegnede er så heldig å elske alt dette her.
2. «Interstellar»
USA 2014
Regi: Christopher Nolan
Ormehull, sorte hull, singularitet, romtid: Det står ikke på dimensjonene når Christopher Nolan skal lage science fiction. I «Interstellar» sender han Matthew McConaughey ut i det store intet for å finne en ny hjemplanet til menneskeheten. Vår gamle har vi selv gjort ubeboelig.
Det kanskje flotteste med «Interstellar» er at den tør å forfølge tanker og ideer til sine ytterste, absurde konsekvenser. Den er til å bli utmattet av, og man forstår definitivt ikke mer av kvantefysikk etter å ha sett den.
Men man forlater kinosalen med den berusende følelsen av å ha hatt en skikkelig filmopplevelse.
3. «Only Lovers Left Alive»
USA 2013
Regi: Jim Jarmusch
Når den gamle outsider-regissøren Jim Jarmusch skal lage vampyrfilm, er han selvsagt helt uinteressert i alt som har med skrekk å gjøre. Hans vampyrer (Tilda Swinton og Tom Hiddleston) er kanskje blodjunkier, men etter å ha levd i hundrevis av år er de også klokere — og coolere - enn noe vanlig menneske kan håpe på å bli.
«Only Lovers Left Alive» er en hypnotiserende vakker hyllest til de tingene som gjør livet verdt å leve - kunsten og kjærligheten, selvsagt - selv om du så skulle bli flere hundre år gammel.
At filmen kun har vært å se på Cinematekene, er en liten skandale.
4. «Turist»
Sverige 2014
Regi: Ruben Östlund
Den sentrale scenen i «Turist» utspiller seg som følger. En svensk-norsk familie er på ferie i alpene. Når et kontrollert snøskred plutselig ikke virker så kontrollert allikevel, kaster mamma seg instinktivt over barna. Pappa, derimot, tar iPhonen sin og løper alt han kan.
Etterpå sitter familien rystet tilbake. Han som skulle være deres beskytter, har avslørt seg selv som en stor kujon.
Med nådeløs svart humor stiller «Turist» noen virkelig kjipe spørsmål om oss moderne menn — hvem vil vi vise oss å være når den trygge tilværelsen vår slår sprekker? - men såpass får vi jaggu tåle.
5. «Boyhood»
USA 2014
Regi: Richard Linklater
Da Ellar Coltrane fikk hovedrollen i «Boyhood» i 2002, var han bare seks år gammel. Det spesielle med rollen var at Ellar skulle ha den — på og av - helt til han fylte 18. I filmen ser vi ham vokse fra bollekinnet guttevalp til ung mann foran øynene våre.
«Boyhood» er en fiksjonsfilm som føles så autentisk at den nesten blir uvirkelig. Det er som å se en annens liv passere i revy.
Og etter hvert som vi blir kjent med Ellar og familien hans, ser dem utvikle seg og deler gleder og sorger med dem, blir det stadig tydeligere at deres liv egentlig er avspeilinger av våre egne.