KRISTIANSAND: — Ei eldre dame kom bort mens jeg signerte bøker. I boka beskrev jeg en politimann i underbuksa. Han hadde samme navn som hennes svigersønn, og hun kjente seg igjen i beskrivelsene. Derfor mente hun at jeg hadde et forhold på si med svigersønnen hennes. Men det var helt tilfeldig selvfølgelig, sier krimforfatter Unni Lindell og ler.
Hun er Norges mestselgende krimforfatter for øyeblikket, og krimboka «Djevelkysset» har rundet 100.000 i opplag. Sammen med krimkollega Tom Kristensen har hun signert 3000 bøker på sin norgesturné, hvor de besøker 21 byer og er med på 38 arrangementer. Onsdag var de på Sørlandssenteret for å lokke folk til å kjøpe signerte julegaver.
— Mange forfattere liker ikke dette, med bokbad, å signere bøker, snakke med journalister, stille opp i media. Men vi gjør det masse, sier Lindell.
- Det ligger vel en del penger i det?
— Hehe, det var dine ord. Men klart, når man selger mange bøker, tjener man også penger på det. Bare 10-15 skjønnlitterære forfattere i Norge klarer å leve av dette yrket alene. Det sier jo litt, sier hun.
Økt krimkonkurranse
Begge forfatterne er ute med nye krimbøker som veldig mange har lest. Og de tror signeringsturneer har fått forsterket betydning.
— Å skrive en god krim handler om å gjøre et ordentlig håndverk. Det nytter ikke å lure leserne, de vet hva de vil ha. Bare i år kom det 47 nye krimforfattere. Vi skal begge i gang med å skrive ny bok snart, så nå må vi skjerpe oss. Det er så mange flinke unge krimforfattere der ute, sier Lindell.
Det er nye forventninger til forfatterrollen. Som å reklamere for egne bøker, mener Irene Gressli Haugen, leder av Norsk Forfattersentrum Sørlandet.
— Noen er kritiske til å bli en del av sirkuset med å signere og snakke om bøkene sine, samtidig som det alltid er viktig at forfatterne får møte sitt publikum, sier hun.
Skriver om fedrene
Unni Lindell begynte å skrive kriminalromaner etter sin fars død i 1993. Det samme gjorde Tom Kristensen da hans far døde.
— Jeg vokste opp med en far som var psykisk ustabil, og jeg lærte at dårlig selvfølelse kan være noe av det farligste som finnes. Det var som å leve i en krigssone noen ganger. Jeg bruker ham mye i bøkene mine, og derfor kunne jeg ikke skrive om ham før han var borte. Jeg skriver ofte om mennesker som ikke har det lett, og da er det fint å kunne bruke erfaringer fra sitt eget liv, sier Lindell.
Tom Kristensen er aktuell med «Korsbæreren». Han begynte å skrive i 1996, noen måneder etter at faren hans døde.
— Det sier vel alt, forteller Kristensen.
I 2005 kom han med bok om de som tjente på krigen: «Profitøren». Den dediserte han til faren. Hans far var bare 15 år gammel da han dro til sjøs og han seilte i konvoier over Atlanterhavet under hele krigen. I boka «Dypet» skrev han om Nordsjøen-dykkerne.
— Jeg fant igjen mye i Nordsjøen-dykkerne som jeg så i faren min. Også det at myndighetene behandler både Nordsjøen-dykkerne og krigsseilerne på en skammelig måte. Jeg visste at han strevde med det som skjedde under andre verdenskrig. Han fikk psykiske problemer. Det har jeg skrevet om i begge bøkene, sier han.
Ensom skriving
Men selve skrivingen er en ensom prosess, forteller Lindell.
— Jeg treffer ingen når jeg skriver. Den som ikke orker å ha det kjedelig, lykkes ikke, sier hun, og forteller at ideen til hennes siste roman kom fra Grimstad.
Hun var på sommerferie på hytta, og fikk øye på to gutter som snek seg ut av et industribygg.
— Da falt hele historien på plass, og de endte opp som hovedpersoner i boka – to datanerder som har sin egen etterforskning ved siden av politiets. Jeg vil slappe av i feriene, men det er da ideene kommer.