KRISTIANSAND: — Vi lever i en historieløs tid, og mange "shopper" kunnskap der det passer. Flere mener historikere burde delta mer i den offentlige debatten. Det skal vi prøve nå, sier Thomas Hagen, leder i Den norske historiske forening Agder (HIFO).

Nå skal 12 historikere delta i Fædrelandsvennens nye nett-spalte "I historiens lys", som starter på fvn.no. 6. oktober. Her skal historikere i ulike stillinger og med ulik yrkeserfaring skrive om Agder, Norge og verden ut fra sitt ståsted. De skal trekke fram aktuelt stoff, og peke på sammenhenger mellom fortid, nåtid og fremtid.

Om Kon-Tiki

Den første artikkelen kommer 6. oktober, signert Hagen. Den skal handle om Kon-Tiki, og historiske filmers forhold til fortiden. Deretter kommer artiklene annenhver uke.

— Dette er litt mer ambisiøst enn bare å mimre om fortiden. Vi vil få historikere til å ta tak i aktuelle temaer, og så belyse dem fra et historisk perspektiv, sier Hagen videre.

De som skal skrive er blant andre professor May-Brith Ohman Nielsen, førstelektor Terje Sødal, stipendiat Hilde Inntjore og førsteamanuensis Nils Martinius, alle fra Universitetet i Agder, Institutt for religion, filosofi og historie. I tillegg skal også Lars Aase fra Statsarkivet i Kristiansand, forskeren fra Stiftelsen Arkivet, Bjørn Tore Rosedahl skrive, samt lektorene Georg Kristoffer Fjalsett fra Møglestu videregående skole, og Ingrid Næser fra Vågsbygd videregående skole.

Nye tanker

— Vi vil at lesere vil tenke: "Oi. Her er det koblinger jeg ikke har tenkt på før". Vi prøver å utfordre oss selv fra et historikerperspektiv, og synliggjøre det vi driver med, sier undervisningsleder Ingvild Ruhaven ved Stiftelsen Arkivet.

— Vi lever i en tid hvor man har mye av fokuset er på nåtid og fremtid. Poenget må være at et fenomen har sammenheng til andre tider og steder. Vi står for eksempel i en 22. juli-diskurs, og mange lurer på hvordan vi skal minne det. Men hvordan har man mintes hendelser tidligere? Slik kan man dra paralleller til andre tider og til andre steder, forteller Ruhaven videre.

De forteller at de håper historikerne i regionen skal bli mer synlige, og at også historikere kan få øynene opp andres kunnskaper og kompetanse.

— Jeg håper det fører til en økt bevissthet til at historikere er viktige. Det er viktig at historikere tenker over samfunnsnytten av det de driver med, for jeg tror ikke alle får utnyttet sitt potensial her. Samtidig kan lesere få et mer nyansert bilde av hva historieformidling er, og se at historikere jobber med veldig ulike felt og fra ulike ståsteder. Kanskje kan de få noe å tenke på, og bli tvunget til å se sammenhenger mellom fortid og nåtid, sier Hagen.