KRISTIANSAND: 18. januar går teppet opp for Ludvig Holbergs 300 år gamle komedie om mannen som hadde så mye å gjøre at han egentlig ikke fikk gjort noen ting.

Når man hører at direktør Bentein Baardson selv skal regissere stykket, må man selvsagt spørre om mannen har for lite å gjøre som direktør for teater— og konserthuset?

— Jeg gjør det fordi Ingrid har bedt meg om det, sier Baardson, og er som gammel sirkushest åpenbart fornøyd ved snart å skulle kjenne lukten av sagmugg.

Sjef for sjefen

Og teatersjef Ingrid Forthun avviser at hun ber sjefen ta i et ekstra tak for å spare penger på eksterne krefter:

— Bentein er en av våre beste regissører på denne type stykker, og vi trenger ikke gå over bekken etter vann, fastslår hun.

— Men nå blir du en periode sjef for din egen sjef?

— Ja, og det nyter jeg! Nå kan jeg overprøve ham, og se om det han gjør holder mål, ler hun.

Og det er slett ikke første gang Baardson regisserer stykket om den masete og narraktige herr Vielgeschrei. I 1998 satt han opp stykket på Agder Teater med Knut Walle i hovedrollen, og i 2009 holdt han i tømmene da Trøndelag Teater viste komedien. I 1984 spilte han selv rollen som Oldfux på Den Nationale Scene.

Denne rollen skal nå spilles av Rune Andersen, som dermed får sin debut i Kilden. Hovedrollen som Vielgeschrei går til Trond Høvig, og Britt Elisabeth Haagensli spiller den kløktige stuepiken Pernille.

— Hun er egentlig fra Arendal, understreker Forthun, for her skal det bli sørlandsk for alle pengene. Ingen får stå på scenen uten å skare på r-ene, og dette skal gå på dialekt.

Amatører blir med

I tillegg til profesjonelle krefter, hentes også sju medvirkende fra byens eget "Det Dramatiske Selskab", Norges eldste amatørteater som i år fyller 225 år.

— Jeg har stor respekt for dem, og det er veldig moro å kunne ha dem med, sier Baardson.

— Stykket er blott til lyst, og dette blir en skikkelig folkekomedie, fortsetter han – for nå vil de ha det gøy på sørlandsk. Etter høstens "Gjengangere" og litt annet alvorsfylt dramatikk, skal det bli fjas og tull på teaterscenen, og handlingen legges til Sørlandet anno 1723. — Men har en snart 300 år gammel komedie noen relevans i dag?

— Stykket kunne like gjerne hete "Den stressede", sier Forthun. - Det stiller spørsmål om hvor nærværende vi egentlig er. I dag bruker vi ord som "tidsklemma", og opplever at folk nærmest løper fra seg selv. Det er denne tendensen stykket tar pulsen på. "Den stundesløse" er rasende morsomt, men har substans, sier hun og gir Baardsons oppsetning følgende merkelapp:

— Det blir sliten provinsbarokk!

Andersen jubler

— Da Bentein Baardson ringte fra Kilden, reiste jeg meg spontant med telefonen i hånden, ler Rune Andersen.

Dermed var det bokstavlig talt på stående fot han takket ja til rollen som Oldfux.

— Du må hoppe inn og ut av sju personligheter og få Vielgeschrei til å bli gal. Det er midt i blinken for deg, Rune, fikk han høre av Baardson.

— Jeg ble jublende og hoppende glad over å få denne sjansen. Faktisk hadde jeg gått og tenkt på at det hadde vært så deilig å få gjøre noe helt annet, sier Rune Andersen, som med dette får sin debut i et "seriøst" klassisk teaterstykke.

Det eneste forbeholdet han måtte ta, var at det ikke kolliderte med en eventuell oppsetning av den lenge planlagte Kjutta-musikalen, men den ligger såpass langt fram i en ubestemt fremtid at det ikke var noe problem.

Stykket skal spilles på dialekt, og med sju personligheter til rådighet, får Andersen en enestående anledning til å briljere med sin imitasjonskunst.

— Det er jo bare helt fantastisk, jeg får leke meg med alt fra lyngdøler til setesdøler, sier han, og gleder seg til prøvene tar til den 12. november.

Med hus på Randøya, er det også et annet aspekt ved rollen som gjør ham lykkelig:

— Tenk å kunne ta egen båt på jobb til Kilden! Det er ikke verst, altså!