Trym er en liten trollprins med underbitt, store føtter og hedmarksdialekt. Når faren hans, kong Grom, lures i en felle og blir til stein, må Trym – sammen med trolljenta Freia og tohodingen Jutul – legge ut på en farefull ferd for å finne halen som kan vekke ham til liv igjen. Mislykkes de, vil Tryms sleipe onkel Grimmer bli ny konge.
«Troll – Kongens hale» er en norsk storsatsing laget for å konkurrere på det internasjonale markedet. Dét forklarer antakelig opplevelsen av at filmen kunne ha vært laget hvor som helst. I stedet for å rendyrke et eget, rotnorsk uttrykk – slik bruken av folkeeventyr og norrøn mytologi inviterer til – lånes det litt herfra og derfra: Figurdesignet er litt Asterix, litt Miyazaki og litt lykketroll, trollskogen er liksom bare en generell animasjonsfilmskog.
«Troll – Kongens hale» har sine småfestlige sekvenser og den rekker aldri å bli kjedelig. Men sammenligner man med for eksempel Disneys «Vaiana» – en på mange måter lik film med et 10 ganger så høyt budsjett – er den nesten dømt til å komme til kort på det tekniske planet. Litt særpreg kunne ha gjort hele forskjellen.
Premiere 25. desember.
Roy Søbstad