Finn Carling:
Kan hende ved en bredd
Gyldendal
I år er det 50 år siden Finn Carling ga ut sin første bok. Tross sin store produksjon, har han stadig beholdt evnen til fornyelse. Hans siste bok, "Kan hende ved en bredd", var min eneste ferielektyre i sommer. Hver kveld, i telt eller hytte, etter endt fjelltur, leste jeg noen få sider. På underlig vis forsterket teksten fjellopplevelsen. Mektige steinkolosser, brusende elver, blinkende vann. Små mennesker på vei til og fra i det store landskapet fant gjenklang i Carlings lille bok på 95 små sider. Fra første stund utfordret den tanken, ga rom for refleksjoner: "Bredden kan bestå av steile klipper, som om floden i tusenårenes løp har gravet seg ned i fjellmassivet. Den kan også være dekket av rullesten, blankpolerte av flom høst og vår. Eller det kan være den fineste sand så langt øyet rekker. (...) En umalt, smal og langstrakt ferge ligger bestandig ved bredden, om den da ikke frakter noen, og i akterenden står en mann med en stake i hånden." På denne bredden, den kan være øde eller det kan ligge byer ved den, utspiller livet seg. Mennesker dukker opp. Et ungt par, en kunstmaler, en forbryter på flukt, en eldgammel kvinne. Alle har sin vei å gå. Av og til kommer en hel gruppe med mennesker, 20 eller 30. Målbevisst går de ut i floden. Helt til vannet dekker dem. Hvorfor gjør de det? Kanskje tristhet eller mangel på glede. Men er det nok til å la seg forsvinne i en flod? Finn Carling stiller mange spørsmål. Han fanger inn situasjoner, fester øyeblikksbilder. Antyder at slik kunne det ha vært. Eller ikke vært. I grunnen er det ikke så viktig. Det er selve livet han gjengir. Sett i evighetens perspektiv. Det eneste helt sikre er at ferjemannen venter ved bredden. Klar til å frakte menneskene over floden. Når tiden er inne Fra livets bredd. Til den andre siden. Carlings renskårne språk og bokens handling, antydet med underliggende strømmer av skjebne og uavvendelighet, gjorde det til en rik opplevelse å lese "Kan hende ved en bredd." Hannelore W. Langstrøm