KRISTIANSAND: — Vi forteller historien om en fyr som vil gjøre livet sitt til noe helt spesielt. Han er ung, han vil ikke kaste bort livet sitt på noe likegyldig. Og det skal man jo ha respekt for. Samtidig går det ofte veldig galt med slike ambisjoner. Denne fyren her har bare forakt til overs for det som er halvgodt eller halvgjort i livet. Så møter han en hjelper, en litt mystisk fyr som tilbyr seg å hjelpe med å realisere drømmen, til og med tilbyr han en snarvei. Men det har sin pris, forteller Tony Valberg om forestillingen med det litt mangetydige navnet «Transport».Transporten handler om, skjønner vi etter hvert, å bli fraktet fra jordelivets alminnelighet til helvetes kvaler, og videre til de himmelske gleder. Og hvis noen synes dette begynner å likne på en handling man har hørt om i forbindelse med Dantes Den guddommelige komedie, ja, så er det derfra inspirasjonen kommer.- Hva ville jeg selv gjøre dersom jeg fikk tilbudet om dette helt ekstraordinære? Jeg tror jeg ville strekke meg ganske langt, og også være villig til å inngå noen kompromisser med hjelperen, som i dette tilfellet er en drosjesjåfør. Fall og ydmykelse

Men så kommer altså fallet og ydmykelsen etterpå. For fyren i dette stykket blir ydmykelsen så sterk at det åpner for en gjenopprettelse, eller en oppstigning, forteller Valberg. Han spiller selv hjelperen, eller taxisjåføren, og Morten Liene spiller den unge fyren som vil oppnå det spesielle. Kun de to er på scenen. Men bak og rundt og foran dem er en rekke andre medvirkende i denne multimedieforestillingen: Jan Bang har laget musikken til forestillingens ned- og oppstigning, i det første tilfellet sammen med Audun Kleive og Arve Henriksen. Inger-Lise Langefeldt har klippet filmen til nedstigningen i forestillingen. Hun har vært en sentral aktør i norsk film i mer enn 20 år og fikk Amandajuryens fagpris i 1998. Boya Bøckman arbeider med lys og videodesign til konserter og sceneproduksjoner, og medvirker her. Indonesiske dukker er laget av Ledjar Subroto fra Indonesia. Han er en anerkjent representant for den indonesiske skyggeteatertradisjonen og står for håndverk og kunstnerisk uttrykk på et høyt nivå. Italienske Nicoletta Garioni har gjort grafisk design til Transport. Hun er designer ved Teatro Gioco Vita som har base i Piacenza i Italia. Arbeider i grenseland

Den sceniske gruppen Superdalang har base i Kristiansand, ble etablert i 1996 og arbeider i grenselandet mellom konsert, skyggeteater og film.- Vi ønsker å presentere produksjoner som er resultatet av et møte mellom lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere, hvor innhold, form og virkemidler er i stadig forvandling, sier Tony Valberg og understreker at det multimediale er en sjanger for seg selv. Det er ikke mest musikk, eller mest teater, eller mest bilder. Det er alt sammen, og alt skal medvirke til et totaluttrykk som er multimedialt. Selv har han bakgrunn fra musikken, mens Morten Liene har teaterbakgrunn. - Ja, vi har ulik bakgrunn. Og vi har virkelig fått brynt oss en del på hverandre, sier Morten Liene. - Det er ikke alltid Tony tenker og gjør teatertingene slik jeg ville ha gjort det. Og samtidig er det sikkert ofte han synes jeg ikke har det rette grepet om musikken. Men her skal de ulike delene vektes likt, ikke hele tiden, men vekselvis, slik at helheten blir en balansert blandingsform. Vi har jobbet lenge med denne forestillingen, og det er bra at det har tatt lang tid, ellers hadde det nok skapt mye frustrasjon. Blant annet har vi jo måttet lære hverandres begreper, måter å snakke om ting på. I løpet av prosessen er multimedia nesten blitt som et eget fag, sier Morten Liene.- Og det kan du godt ta med, at vi alltid er beredt til å mislykkes. Vi vil nemlig skape noe nytt, og da løper man alltid en risiko, sier Tony Valberg som altså inviterer til premiere på biscenen i kveld. Transport spilles også lørdag og søndag.