KRISTIANSAND: — Det er vel en type tidsfordriv? Tidsfordriv er kanskje et uttrykk vi forbinder med noe negativt, men jeg tenker på den type handling vi gjør når vi ikke er så bevisst, skriblingen mens vi snakker i telefonen eller det som skjer på notatblokken hvis forelesningen blir kjedelig, forklarer kunstneren Tina Jonsbu som for andre gang stiller ut på Galleri Smia. Første gang var under den aller første Biennale Syd som ble arrangert av Sørlandets Kunstmuseum i 1998, og som altså hadde et utstillingsrom på Smia for en installasjon av Jonsbu. Tina Jonsbu er opprinnelig fra Eidsvoll, men bor og arbeider i Oslo. Hun gikk ut fra kunsthåndverkskolen ved Kunsthøgskolen i Bergen i 1997 og fikk umiddelbart plass i ett av de store atelierene i Oslo Rådhus der hun jobbet i to år. Hun har stilt ut ved Bomuldsfabriken i Arendal to ganger, deltatt på Høstutstillingen i Oslo to ganger og nylig hatt utstillinger ved kunstnersentrene i Rogaland og Hordaland.På Galleri Smia stiller hun med en utstilling som har fått tittelen Tegning. Den består av hundrevis av små tegninger, mange montert på vegg, andre mellom permer, noen i bøker og noen i løse ark. Prikker, streker, i mønstre og i tilfeldige sammensetninger skaper en helhet som nok vil engasjere. Tina Jonsbu er opptatt av prosessen før tegningen, av tanken og planleggingen, og bruker bevisst teknikker som vi andre bruker til ulike former for tidsfordriv. - Men jeg tar tak i det og systematiserer det. Jeg lager regler for aktiviteten, nærmest avtaler for meg selv. Her begynner jeg med å tegne på et ark i 5 sekunder. På det andre arket tegner jeg i 10 sekunder. Sånn vokser det utover, og det siste arket har jeg tegnet på i en halv time. Eller her: Tegningene i denne boken er et dagsverk. Jeg kjøpte dagskort på trikk og buss i Oslo og reiste hele dagen. Stadig vekk tok jeg fram blyanten og satte den på papiret. Bussens eller trikkens bevegelser forårsaket tegningene.- Nesten som seismografiske registreringer?- Ja, og du ser det blir veldig forskjellig om det er buss eller trikk. Bussen humper mye mer. På hver tegning står tid og sted, strekningen, den ble til på, forklarer hun.Andre tegninger er blitt til ved at hun monterer en blyant som spisspunktet på en snurrebass. En tegning består av ett snurr. Neste av to, og til slutt er det 100 snurr bak den aller tetteste tegningen. - Utgangspunktet er for meg ikke det at jeg vil lage tegninger. Utgangspunktet er handlingen. Handlingen forut for resultatet spiller en stor rolle for meg.- Hva vil du kommunisere med dette?- Det kommuniserer veldig ulikt. Noen tar det med en gang og synes det er kjempespennende. Andre synes det er helt håpløst det jeg holder på med, sier Tina Jonsbu, som altså inviterer til åpning i kveld.