KRISTIANSAND: — Dette er noe jeg tenker på mer enn en gang i året. Jeg blir litt trist av å tenke på at han ikke er her lenger. Han kunne gitt oss så mye mer, sier Mark Bjorvand (36). Kristiansandsmusikeren som sammen med brødrene Scott og Erik ofte spiller Beatleslåter når de opptrer, hørte ikke om drapet på Lennon da det skjedde. Den gangen bodde familien i USA.- Far var mer opptatt av country enn av The Beatles. Det var senere at jeg ble stor fan av John Lennon. Han er en av dem jeg virkelig savner, og han kunne skrevet så mange flere gode låter. «Woman» er en av de beste. Samtidig var Lennon en spennende type som alltid har fascinert meg. Jeg føler nesten at jeg kjente ham, sier Bjorvand.Denne morgenen er det nøyaktig 25 år siden Mark David Chapman spratt ut av portrommet ved leilighetskomplekset The Dakota i New York og ropte «Mr. Lennon».I New York var det ennå 8. desember, og klokka var cirka 22.45 lokal tid. Chapman hadde ventet på Lennon siden klokka åtte om morgenen. Rundt klokka tolv kom Lennon ut, men da fant en perpleks Chapman fram plata «Double Fantasy» i stedet for revolveren. «Is that all you want?»
Etter å ha signert albumet spurte Lennon vennlig «Is that all you want?», ikke bare en, men to ganger.Chapman ville definitivt mer. Så sterkt var ønsket om å drepe Lennon at han hadde flydd hele veien fra Hawaii for å utføre det han så på som en bragd. Samtidig som han beundret eks-Beatlen, syntes han at Lennon var både jålete og selvhøytidelig. Han var misunnelig på anerkjennelsen John Lennon hadde fått, og nå ønsket også Chapman å bli sett av verden.Idet Lennon snudde seg, tømte Chapman alle de fem skuddene i 38 kalibers-revolveren mot ham på en avstand av fire meter. Fire av dem traff, og det var nok til at Lennon blødde i hjel og ble erklært død på akuttmottaket på Roosevelt Hospital et kvarter senere.Chapman ble overrasket over at Lennon ikke falt om, men i stedet vaklet opp trinnene til inngangspartiet mens han stønnet «Jeg er blitt skutt».Dørvakten Jose Perdomo tok revolveren fra Chapman og skrek til ham: «Er du klar over hva du nettopp har gjort?»«Jeg har skutt John Lennon», svarte Chapman. Mens han ventet på å bli arrestert, gikk han fram og tilbake på fortauet med nesa i boka han var så besatt av: «Catcher in the Rye» av J.D. Salinger.Samtidig satt Yoko Ono og rugget Lennons hode i fanget. Resten av natten herjet ukontrollerte skjelvinger kroppen hennes.Siden da har Chapman sonet en livstidsdom, og begge gangene han har søkt om benådning har Yoko Ono bedt om at det blir avslått. Glemmer ikke
Hun er ikke den eneste som ikke kan glemme. 25 år etter husker en hel verden fremdeles hvordan de reagerte da de fikk nyheten. - Jeg husker veldig godt hvor jeg var da jeg fikk vite at John Lennon var død. Jeg var i Hokksund av alle steder, hvor jeg arbeidet på en barnevernsinstitusjon sier Jan Inge Rasmussen (56). Kristiansandsmusikeren som startet karrieren som Beatles-imitator med The Shambles, fikk den vonde nyheten av en gammel Tandberg reiseradio da han som 31 år gammel sosialarbeider nøt frivakta.- Jeg har radioen ennå. Nyheten var en skikkelig smell i panna og magen, og jeg reagerte veldig sterkt, sier Rasmussen.- Jeg tenkte at «Nå er det i hvert fall slutt med The Beatles». Vi var såpass naive da at vi trodde litt på en gjenforening. Og nå var det slutt på en meget spesiell epoke. Jeg reagerte litt følelsesmessig, sier Rasmussen.Med The Shambles hadde han øvd inn alle Beatles-singlene med A- og B-sider til punkt og prikke utover på sekstitallet. I fjor så Rasmussen Paul McCartney live for første gang. - Imagine var den beste
— Lennon så jeg aldri. Men man har da litt musikk i hyllene. «Imagine» er det beste han har laga. Med den tok han masse følelser midt på spikerhodet, sier Rasmussen.Han gikk på Grim Skole da The Beatles slo gjennom. I parallellklassen gikk Jan Erik Moen som senere ble del av det nokså mye tøffere rockemiljøet.- Jeg har aldri vært noen stor Beatles-fan, men den gangen gikk jeg rundt og spurte folk i skolegården om de likte The Beatles. Hvis de ikke gjorde det fikk de ikke sukker av meg, ler Jan Erik Moen.Også han er lei for at Lennon ikke fikk lov å fortsette, og han har stor respekt for ham.- Musikklivet tapte en stor personlighet med John Lennon som var den tøffeste i The Beatles. Det hele var både uvirkelig og unødvendig, mener Jan Erik Moen.