Terje Johanssen er en produktiv forfatter. Helt siden debuten i 1975 har han utmerket seg med en sjelden billedskapende evne. I fjor høst kom diktsamlingen Forskjellig musikk. Tidligere på året utkom et velassortert diktutvalg i forbindelse med hans 60-års dag. Nå foreligger allerede en ny bok, Jeg går omkring. Johanssens lyrikk er symbolkrik og spenner over et stort register. Uttrykksformen er både vakker og krass side om side for å få frem det han vil ha sagt. «Insekter blåser forbi, hvite blad/fra et epletre nederst i hagen, der/et vepsebol varslet om vakre dikt/dyppet i huggormgift-(....)»Stoffet er tematisk delt inn i tre avdelinger; «Jeg går omkring», «Døden herjer», «En alminnelig kveld». Riktignok finnes her små poetiske stemninger, men jeg aner en mer alvorstung lyriker nå enn tidligere, overveiende preget av kontemplasjon og skjellsettende kjensgjerninger. Den uunngåelige døden er et fremherskende tema i Johanssens dikt: «Det som gjør meg lykkelig, gjør en annen/trist. Jeg leser, skriver, selv om døden/er på den andre siden av ordene.» Med spiss penn og humoristiske sinnbilder spidder han sannheten og løfter den opp til almen beskuelse for å avsløre tidens hyklerske vannvidd: «Han som peker mot himmelen/og fryser på fingeren/av drivsnø og vinterlig vind-/(.....)Så liten/at han rødmet etter døden./Han hviler i sukkerskum/og amerikansk, klebrig flesk.»Jeg går omkring er vel verdt å lese.Hannelore W. LangstrømBOKForfatter: Terje JohanssenTittel: JEG GÅR OMKRINGDiktForlag: Gyldendal