Forfatter: Sara Stridsberg
Oversatt av: Monica Aasprong
Sjanger: Prosa
Forlag: Aschehoug
Stridsberg slo gjennom med sitt fiktive portrett av Valerie Solanas i 2007, før hun skrev om Lolita og Medea. Nå erogså debutboken fra 2004 kommet i norsk utgave — en kraftig fantasi om Sally Bauer, den første skandinaven som krysset Den engelske kanal, år 1939. Det står sjelden i idrettsutøvernes makt å formidle de enorme drivkreftene bak deres prestasjoner. Med denne boken kaster Sara Stridsberg seguhemmet inn i skildringen av det å «bare måtte noe» eller å være, som man gjerne sier, skrudd sammen på en spesiell måte.
Man får knapt trukket pusten førviljen tilå svømme, mestre og krysse settes inn med et veldig støt. Vannet - fra kanalen, havet, bassenget - er fra nå av altoppslukende og uimotståelig. Sally svever i en konstant tilstand av lykke og fare der hun forsøker å styre kreftene og , overvinne den bedøvende kulda i vannet, lære seg til å like kvalmen av salt. I vanneter hun lykkelig, kampensetter henne i kontakt med noe grunnleggende meningsfylt, livskraften pumper. «Aldri har jeg kjent så tydelig hvordan jeg sparker alene oppe ved jordens overflate», tenker Sally, 250 meter fra land med Kanalen bak seg.
Parallelt med Sallys vei til suksess, løper historien om en annen svømmerske, Ellen, som også drømmer om å krysse Kanalen; den formidles gjennom datteren, som gårogminnes tiden før den fatale Kanalsommeren.
Nærværet av menneskene rundt de to svømmerne, som Sallys elsker, den myndige (ja, mynden er nærmest en egen karakter) Marguerite, og Ellens mann og barn, er total. Jeg kan kjenne dem, ogSallys skikkelse står lysende foran meg. Språket er til tider kokett og overtøft og teksten er formmessig vågal, men så tar den deg plutselig i hånden og leder deg ydmykt inn i nye spektre avperspektiv,ogskaper enveldigfysisk og forføreriskopplevelse av vann, lengde og bevegelse. Stridsbergs skrivevilje harmoniserer perfekt med Kanalsvømmernes kraft.
