Hun er utvilsomt en spennende artist, men med sitt andre album blir Oslo-bosatte Anne Lene Hägglund verken sær nok eller kommersiell nok.
Knirkepop, småskeiv jazzpop og en dose elektronika. Det er det Hägglund inviterer oss om bord til på "Onboard". Hun var kvassere i kantene med et mer spesielt uttrykk på debuten. Her åpner hun opp, og framstår som mer tilgjengelig med enklere og mer renskårne låter. Samtidig låter det litt mørkt.
Det er dyktig utført med Sjur Lyseid som produsent. Men det er likevel ikke så lett å bli venn med dette albumet. Dette er nemlig verken sært og interessant nok, eller umiddelbart og kommersielt nok. Den dvelende musikken og låtene glir unna i en behagelig stil, men i stedet for å blomstre etter gjentatte lyttinger, så forsvinner tiltrekningskraften ganske kjapt.