Stefan Sundström (53) tar pulsen på 2014. Han tegner på mange måter et framtidig skrekkscenario, men har likevel tro på at det kan gå bra dersom vi gjør de riktige valgene.
Samfunnsengasjert og politisk . Full av liv, energi og dybde. Sundström bobler av kreativitet sammen med bandet Franska Trion der de veksler mellom lavmælte, balladeaktige viser og spillevende rock. Med noen jazztrekk nå og da.
Svensken har de siste årene bodd på øya Træna ute i havgapet på Helgeland i lange perioder. Der har han supt inn frisk havluft og spist mye fisk. Det har gjort ham engasjert i Folkeaksjonen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, men du behøver ikke støtte hans politiske syn for å like dette albumet. Som er hans attende. Og dette er kanskje det beste av dem alle.
Med «Guds boll» lager han sin egen vri og versjon av Erik Bye sin «Vårherres klinkekule». Sundström synger også om griskhet, selvgodhet og et voksende klasseskille i to naboland som ikke bryr seg særlig mye om miljøspørsmål. De feta åran är forbi, påstår Stefan. Det gjør han med en inderlighet det er vanskelig å forbli upåvirket av.
