La han holde på. Langt og lenge. Sammen med Crazy Horse. Det gjør bare godt.Neil Young fyller 67 år den 12. november. La oss håpe han ikke går av med pensjon. Det gjør han forresten neppe, for det virker som om han bare må gjøre dette. Gi ut musikk ustanselig. Om og om og om igjen, som Lars Lillo-Stenberg sang så fint i sin hyllest til sin helt på det siste deLillos-albumet.
Tidligere i år ga Neil Young & Crazy Horse ut det litt tvilsomme albumet "America" med tolkninger av et sett med gamle, amerikanske tradisjonslåter. "Psychedelic Pill" er bare nytt stoff, og alle som liker det råe elgitar-spillet til Neil Young kan bare glede seg. Her er det mye å forsyne seg av, hvis du ikke blir mett allerede etter åpningslåten "Driftin’ Back". Den varer i over 27 minutter. Men det låter fett. Enda bedre er "Ramada Inn" med sine 17 minutter. Den framstår som en slags "Road Movie" med et par ute den amerikanske landeveien.
Men her er en håndfull med låter med mer normal lengde også som både er fengende og fine i seg selv, og som i tillegg viser en artist som fortsatt kan skape forførende låter. Hør bare den nydelige "Twisted Road", eller folkrock-låtene "Born in Ontario" og "Walk Like A Giant". Balladen "For The Love of Man" er klassisk Neil Young slik han framstod i tiden rundt "After The Goldrush" og "Harvest".
Det måtte to CD-plater til for å få plass til det Neil Young & Crazy Horse ville gi oss denne gangen. Og nå behøver vi ikke annen medisin enn "Psychedelic Pill" de neste ukene.