Tom Egeland spenner alltid buen høyt. Og han skyter langt. Hvilket vil si: fantasien utvides til olympiske dimensjoner, vi er svært langt fra hverdagen i det sosialdemokratiske Norge i hans bøker. Bøker som av forlaget blir presentert både som krim og som spenningsromaner, egentlig er de vel å definere som thrillere.
Egeland har nå skrevet fire thrillere hvor den norske arkeologen Bjørn Beltø er hovedfigur. Han er både mottaker av opplysninger og dynamikken i handlingen. En kløktig, handlekraftig og meget sympatisk fyr.
Denne ganger er et gammelt brev i fokus. En professor kidnappes etter å ha kommet over et sensasjonelt dokument: Et brev spåmannen Nostradamus sendte til den mektige Medici-familien i Firenze i året 1565. Et brev fullt av gåtefulle koder, henvisninger til det okkulte og helt alminnelige religiøse referanser. Vi snakker om Paktens ark, biblioteket i Alexandria, om spåmenn, profeter og orakler. Og Gud. Og bemerk: Vi er hele tiden i en gråsone mellom fiksjon og virkelighet, mellom fantasi og vitenskap.
Ingen synes å ta hensyn til at det er uhøflig å lese andres brev: En mengde personer og grupperinger er ute etter brevet. Og vår mann Bjørn Beltø virvles inn i denne jakten.
Det hele er kløktig utpønsket og spennende fortalt. Og krevende. Men det at en anfører "krevende" om denne og de andre av Tom Egelands thrillere, er ment som en stor positivitet. De krever konsentrasjon, de krever en viss innsikt. Du må rydde plass, på flere måter, i ditt eget univers for å gå inn i en Tom Egeland-thriller. (Denne her er på 598 sider)
Sum: Fullt og helt på høyde med de tre tidligere Bjørn Belto-thrillerne.
