"Rush" er på mange måter Hollywood på sitt beste. Ja, den følger en velkjent formel. Ja, den tar seg friheter med virkeligheten. Ja, persontegningene er overtydelige og kjærlighetsskildringene overfladiske. Tar man likevel filmen som pur underholdning, er den aldeles fortreffelig.

Spesielt oppløftende føles det å se den i en tid da den ene "blockbusteren" etter den andre ofrer alt som heter struktur og fortellerkunst til fordel for rent effektmakeri. "Rush" er en film som i tillegg til å ta oss med på noen spektakulære bilturer, også tar seg tid til å faktisk fortelle en historie.

I 1976 er Formel 1-sporten på sitt mest glamorøse og sexy. Førerne er A-kjendiser, og det er kvinner, champagne og østers i pitstoppen. Sesongens – og filmens – udiskutable stjerner er britiske James Hunt (spilt av Chris Hemsworth, sist sett i rollen som Thor) og østerrikeren Niki Lauda (Daniel Brühl fra "Inglorious Basterds").

Hunt er en karismatisk playboy og kvinnenedlegger som lever etter mottoet "Sex is the breakfast of champions". Rivalen Lauda er hans rake motsetning. Han er en mann så fokusert at han nekter å gi seg selv etter å ha fått halve ansiktet svidd av i en stygg ulykke.

Bilkjøringssekvensene er nærmest fysiske i uttrykket. Vi sitter liksom inne i de brølende, rød— og hvitstripete metallmonsterne, klistret til asfalten i 273 kilometer i timen. Verdensmesterskapet krevde et par liv hvert år, og filmen gjør risikoen til noe man føler på kroppen.

Den virkelige grunnen til at "Rush" oppleves mer medrivende enn actionfilmer flest, er likevel at det hele tiden står større ting på spill. Veteranregissør Ron Howard ("Apollo 13", "A Beautiful Mind") vet at det å bruke tid på å bygge opp vår sympati for personene, gir uttelling når slagene først skal stå. Det blir ikke likegyldig for oss om det er sjarmøren Hunt eller den sosialt klønete Lauda som vinner. Vi vet hva det har kostet dem å nå dit de er. Vi bryr oss.

En viss type kinogjenger kommer til å elske denne filmen. De vet selv hvem de er. Andre – ikke-bilfetisjister og ikke-sportsfans, for eksempel – vil like den mye bedre enn de tror.