Mørke grener handler om et menneske som mister grepet over seg selv, blir invadert av frykt, og ikke evner å skille mellom virkelighet og fantasi. Omtrent som det må være å gå i en mørk skog alene og miste evne til å holde mørkredselen på avstand. Til slutt blir frykten så gjennomgripende at en får panikk.
Men før det, skjer det mye. Hovedpersonen, er som Frobenius selv, mannlig forfatter. Vi møter ham som voksen, og deretter som barn. I begge epoker spiller vennen Georg en sentral rolle. Han beskrives som albino med urovekkende personlighetstrekk. Han avdekkes som tiltagende underlig, og til slutt som direkte farlig.
Etter å ha blitt "erklært" død, dukker Georg opp igjen fra fortiden, ikke mindre urovekkende enn før. Denne gangen iscenesetter han et intrikat angrep på hovedpersonen, holder seg skjult og gir seg ut for å være hovedpersonen. Et mord blir begått, og mistanke faller følgelig på forfatterfiguren.
Det beste ved boken er skildringen av hovedpersonens gradvise tap av grep om seg selv. Det gjør ham til offer både for den andres utspekulerte ondskap, men like mye for sin egen manglende evne til å tenke klokt og rolig. Vi kjenner panikken, og deler den med ham.