Forlag: Cappelen Damm
Det er overflod av kokebøker. Denne skiller seg klart ut, som et manifest for livsnytere.
Jeg var bitte litt skuffet da jeg i sin tid leste Andreas Viestads Kunsten å koke vann . Forventningene var derfor ikke så høye da jeg ga meg i kast med mursteinen Ekte mat , som er en «tablebook» på drøye fem hundre sider. Jeg tenkte at nå skal jeg lese repriser på spaltene hans i Dagbladet Magasinet. Dessuten har jeg et par hyllemetere med kokebøker fra før, og er vanskelig å imponere i den sjangeren.
Men dette er bedre og mer gjennomarbeidet enn jeg forventet. Her har Viestad, med hjelp av den dyktige fotografen Mette Randem og antakelig god innsats fra forlaget, begått en kokebok som virkelig skiller seg ut i mengden.
Ekte mat begynner med et manifest, et oppgjør med mange restauranters tomme «vår matfilofosi er å bruke de beste råvarene fra inn— og utland». I stedet lanserer Viestad en livsnytersk og politisk motivert matideologi, der han går til angrep på drivkreftene bak de dårlige råvarene vi vanligvis omgir oss med, og matindustrien. Han vil hjelpe folk å leve annerledes og bedre. Og hva er vel bedre enn å begynne revolusjonen med et bedre måltid?
Nå er det bare starten som er politisk. 470 sider er Viestads mat og historier av kjent merke. Svært fristende, nokså pedagogisk, og med en rikdom og spennvidde som kan gjøre denne boken til et moderne standardverk (for de ekstra matglade) på linje med Ingrid Espelid Hovigs smårutete.
Boka er svak på desserter, men ellers har den alt; mengder av oppskrifter på høns, egg, kylling, and, storfekjøtt, svinekjøtt, kanin, lam, fisk og skalldyr, bakverk og mengder av tips med frukt, bær og grønnsaker. Her er kreative løsninger for helgrilling av dyr ved hjelp av sykkel (!), baconrøyking i pipe og hjemmelagd pizzaovn.
Det som gjør at Viestad utmerker seg, er ikke bare fortellerkunsten hans, men også at han gjør ekstra flid i å fortelle hvordan man går fram for å skaffe råvarene. Her er for eksempel et fremragende kapittel om alt det gode man kan lage av det vi finner i fjæra, som enhver strandglad sørlending kan ha godt av å lese. Han er sesongbevisst og opptatt av lokale råvarer, men eksperimentell og leken med oppskriftene.
Den tar plass i hylla som min foreløpig kjæreste kokebok.