Forfattere: Sylfest Lomheim og Terje Nordby

Sjanger: Ordbok

Forlag: Dreyer

Sylfest Lomheims presentasjon i boka "Adam og Eros" er det stikk motsatte. En sitter underlig nok igjen med en følelse av å ha blitt berørt. Både fordi fortellingene i seg selv er så intense i handlingen om liv, død, tvil, tro og kamp med seg selv og andre; men også fordi Lomheim er en så god og nærværende forteller. Han får oss til både å forstå, men også å føle hvorfor Bibelen har så sterk kraft fortsatt i dag. Også for ikke-troende.

Andre del av boka , den som omhandler gresk mytologi med innslag om myter fra andre kulturkretser, har ikke samme berøringskraft. Den er mer oppramsende, men kan fungere som oppslagsbok dersom en ikke tyr til nettsøk for ord som Sysifos, varulv og Bellona (romersk krigsgudinne). Trolig vil det være å foretrekke ettersom her er et begrenset utvalg av uttrykk, og de som presenteres oftest gis en altfor lang gjenfortelling om greske guder i kamp.

Men Lomheims bidrag kan ikke erstattes med et Google-søk. Til det beriker han teksten sin så mye med forklaringer, fortolkninger og fortellinger om uttrykkenes endrede bruksmåte. Han er en mester i tabloidisering, og skriver forkortet, fortettet og spissformulert. Hos ham er det ingen fare for at leseren skal bla forbi i kjedsomhet. Så er han da også mangeårig formidler, kjent særlig fra programmet Språkteigen i NRK. Han har også tidligere gitt ut bok om oversettelse, og var konsulent ved nyutgivelsen av Bibelen på norsk.

Lomheim starter gjennomgangen med Det gamle testamentet, så leseren kan følge utviklingen av fortellingen og erfare hvordan ord og uttrykk gjentas. Allerede i oversettelsen av fortellingen om Noahs ark er det en oversettelsesfeil å bruke ordet "syndeflod", viser Lomheim. Stormen har ingen ting med synd å gjøre. Men også Luther har påført oss språkproblemer ved å bruke uttrykk som ikke står i de originale, greske tekstene, og som vanskelig forstås av moderne mennesker. Blant dem uttrykket "å se gjennom fingrene med" og "anfektelse".

Jesus kunne forresten ikke blitt født i et herberge, for den slags fantes ikke i Betlehem på hans tid, forteller Lomheim.

Han viser hvordan uttrykk fra den danske bibeloversettelsen er blitt hengende igjen i faste uttrykk lenge etter at de er forsvunnet samtidens tekst, som "å toe sine hender". På grunn av dette opphavet er det bokmålsuttrykkene som er ladet med symbolsk kraft, og ikke nynorskvariantene, påpeker nynorskmannen Lomheim, som for øvrig skriver sin del av boka på nynorsk. Det betyr at en ikke finner ordet "kors", men derimot "kross" hos Lomheim. Og nettopp det ordet er overraskende kort behandlet, sett i lys av den sentrale betydningen symbolet har i vår kulturkrets.

Likeledes er det overraskende hvordan Lomheim hopper bukk over nyere tids diskusjon om Eva som skapt av Adams ribben. Det kanskje mest påfallende ved denne boka er det manglende feministiske perspektivet på symboler og fortellinger. Derimot har professor Lomheim gjentagne undringer om Bibelens nedsettende syn på kunnskap.

Han eksemplifiserer med norske mediers bruk og feilbruk av bibelske uttrykk, der mange er hentet fra Fædrelandsvennen. Å omtale butikker i Aust-Agder som David i kamp mot Goliat i Sørlandsparken holder ikke helt, påpeker Lomheim. Det avisen glemmer, er at David vant.

Adam og eros.jpg