Nok en zombiefilm. En forklaring: Zombier er levende døde. De vakler rundt, ofte er de truende, med utseende som om de er blitt dypt traumatisert av et fysisk sjokk og samtidig blitt delvis svidd i en storbrann.
Nå er det bare dette: Vår zombie her (Nicholas Hoult) er en anelse annerledes. Han kaller seg selv R, det er alt han kan huske av sitt eget fornavn. Han kan utstøte visse ord, nær det forståelige, han har en ironisk humor og, skal det vise seg, han har evnen til å forelske seg i et menneske. Hun som treffer hans romantiske og fysiske instinkter heter Julie. Hun er med i et jaktlag av helt vanlige mennesker, de leter etter mulige forsyninger etter Den store katastrofen. Zombier oppstår alltid etter en stor katastrofe eller en omfattende krig.
Så går det ikke bedre enn at det oppstår en romanse. Med alle de pussige, bisarre, vittige, skjeløyde og livsfarlige situasjoner som kan oppsto i en slik unektelig spesiell setting. En av de beste episodene er da Julie står på en balkong omkring midnatt og R dukker opp nedenunder. Shakespeare kan brukes til mangt...Mye flotte tablåer, rent regimessig, og situasjonsbevisste skuespillere. Likevel: En treer. Det hele blir bare en pussig vri.