Rosetta. Belgia 1999. Regi og manus: Luc og Jean-Pierre Dardenne.
Skuespillere: Emilie Dequenne. Fabrizio Rongione. Anne Yernaux. Oliver Gourmet. Dypest sett en film å beholde sin selvrespekt, dette, samtidig er det en sosialrealistisk skildring av en trøstesløs sektor av et samfunn. Utmyntet i en ung kvinnes krig for å holde hverdagen sammen. En hverdag hvor hun bebor en campingvogn sammen med sin alkoholiserte og deltidsprostituerte mor. En hverdag på desperat jakt etter en jobb, en fast, regelbunden jobb. Det er en film som viser utsnitt av en tilværelse i dagens Belgia. En tilværelse på eksistensnivå, og dermed også en tilværelse hvor det å bli ydmyket og fornedret er innebakt i hverdagen. Det er en besk og grå film, hvor det depressive ligger innekapslet, nærmest som syke celler i en kropp. Men sluttbildet åpner kanskje for et håp, for et samhold, for spiring og grøde. Kanskje. Skuespilleriet her er, og bør og skal være, like hverdagsnært og uglamourøst som en gammel sykkel. Og de tre i sentrum, Rosetta, hennes mor og han som kanskje blir Rosettas venn, tross alle konflikter, spiller rått og nært, de leverer en hverdagsgråhet like påtrengende som kuldegrader rundt halsen en dag du har glemt skjerfet hjemme. Regissørenes grep med håndholdt kamera føles riktig her. Det gir økt autensitet til det fortellende og til selve filmens vesen. Å fotfølge en person med håndholdt kamera kan olderfar til Stomperud utføre, ofte har det ingenting med filmkunst å gjøre, men her korrespoderer det både med filmens ytre bevegelser og dens indre liv. Brødrene Luc og Jean-Pierre Dardenne har tidligere laget "Løftet", som i Norge ble kåret til beste importerte film i 1997.