Nei, faktisk er det en harmløs, enkel og grovkornet humor, som i bunn er ganske uskyldig. Og er denne humoren slagkraftig nok, er den meget effektiv. En humor som boltrer seg mer i det landskapet den engelske komikeren Benny Hill befant seg i. Og deler av dette er absolutt effektivt, selv om en må tåle en bred dose vulgære ordspill og ren, direkte latrinehumor. Men i positivitetens tegn: Den tar et ellevilt klovneoppgjør med gamle James Bond-filmer (de fra de den delen av sekstiårene som var uskyldige), og filmen driver en slags kjærlig gjøn med hele tidsånden i sekstiårene, spesielt slik den artet seg i "The Swing London". Noen vil godta dette (som undertegnede), andre vil ta det til seg som bløtkake og champagne, mens andre helt klart vil spy. Men få vil stille seg likegyldig. Austin Powers — Spionen som spermet meg.
USA 1999. Regi: Jay Roach.
Manus: Mike Meyers.
Produsenter: Mike Meyers. John Lyons.
Skuespillere: Mike Meyers. Heather Graham. Robert Wagner. Michael York. Rob Lowe. Elisabeth Hurley.