Eduardo Galeano:
Ildens erindring 2
Ansiktene og maskene
Oversatt av Kai Swensen
Pax Forlag En liten notis i dagspressen forteller at Argentinas siste fullblods ona-indianer er død. Indianerstammen som hadde 9000 år gamle røtter på Ildlandet i Sør-Amerika, ble jaktet på og trakassert av myndighetene og oppdagelsesreisende. Mange av dem ble tatt av dage av settlere som ønsket å utrydde den lave, asiatisk utseende stammen. I det forrige århundre ble det besluttet å beskytte de gjenværende individene. Likevel døde de ut. Trofejegere og epidemier gjorde resten av jobben. "En ny jord, den uten ondskap, den uten død, skal vokse fram fra tilintetgjørelsen av denne jorda. Det er det hun ber om. Hun ber om å få dø, og ber om å bli født, denne gamle og krenkede jorda. Hun er uendelig trøtt og allerede blind etter å ha grått så mye med lukkede øyne:" Ordene, like aktuelle i dag som for flere hundre år siden, er hentet fra Eduardo Galeanos bok "Ansiktene og maskene". Tankene bak ordene tilhører guarani-indianerne, som på leting etter den nye verden flakker rundt i fjellene og langs elvene. Mange av de utallige indianerstammene som en gang rådde over Amerikas endeløse skoger og sletter er borte nå. I trebindsverket "Ildens erindring" har forfatteren nedtegnet et rystende vitnesbyrd om Amerikas, spesielt Latin-Amerikas opprinnelige befolkning og deres skjebne. Første bok, "Opprinnelsene", skildrer forvandlingen fra det før-colombianske Amerika til tiden for de store oppdagelser og koloniseringskriger. Andre del av verket, "Ansiktene og maskene", tar for seg 1700— og 1800-tallet, maktkamp, blodige kriger, slaveri: "Uansett hvor mange svarte de korsfester eller henger i jernkroker som er stukket inn mellom ribbeina, fortsetter flukten fra de fire hundre plantasjene (....) Før de rømmer stjeler slavekvinnene ris- og maiskorn, bønner, hvetekorn og gresskarfrø. De svære hårmankene deres gjør nytte som kornlager. Når de kommer til fristedene som er ryddet i jungelen, rister kvinnene på hodet, og slik befrukter de den frie jorda". Galeano forteller med sine egne ord, men hendelsene støtter seg til et solid dokumentarisk fundament. Stoffet er oversiktlig og ryddig. I overskriften til hver tekst angis årstall og sted for hendelsen. Numrene under hver tekst henviser til de dokumentariske kilder han har benyttet seg av. "Ildens erindring" er et historisk dokument over de store omveltningene på det amerikanske kontinentet. Men det er det svært lite hos denne forfatteren som minner om tradisjonell historieskrivning. Gjennom utallige gripende episoder lar han historien fortelle seg selv. Sammen danner de små fragmentene en stor fortelling. En knugende, urovekkende beretning om en urbefolknings undergang. Hannelore W. Langstrøm