Og dette møtet mellom en psykiater (Jeff Bridges) og en pasient (Kevin Spacey) og den videre utvikling, er interessant, fantasitennende, den egger en på en behagelig måte.Kevin Spaceys figur blir bragt inn til et mentalhospital fra en jernbanestasjon. Han forteller sin psykiater at han er på besøk fra sin planet K-PAX, for å skrive en rapport om Jorden. Visse av hans konklusjoner er i seg selv interessante: «Det er merkelig at tross deres dumme kriger, er dere kommet langt. Men vi regner dere for å være en uutviklet planet, med usikker fremtid.»Det rare og nifse med denne pasienten er at han sitter inne med kunnskaper om sin planet, som ligger i et annet solsystem, opplysninger som gjør fremstående astronomer forbløffet. Og pasientene på avdelingen han bebor, oppfatter han mer og mer som en Kristus-figur.Men så: Vår mann psykiateren greier, gjennom samtaler, hypnose og kvalifiserte gjetninger, å lage et riss av en historie: Han tror at mannen fikk en total mental kortslutning for nærmere fem år siden. Da opplevde han noe grufullt. Og psykiateren begynner å foreta seg et stykke febrilsk detektivarbeid.Her kan publikum faktisk velge. Manuset er såpass finurlig oppbygd at du godt og grundig kan tror på psykiaterens teori om et menneskesinn helt på avveie. Går du for teorien om at dette er et vesen fra planeten K— PAX, kan du få lov til det, også.Kevin Spacey, Oscarvinner for sin hovedrolle i «American Beauty», gir med sobre detaljer og et uttrykksfullt kroppsspråk en meget fengslende skikkelse som K-PAX-mannen. Jeff Bridges har et meget godt grep på en slik figur som filmens psykiater: Lett stresset og overarbeidet, meget dyktig, men med en god porsjon, om enn litt sliten, medmenneskelighet bak den effektive og oppgirete profesjonalismen. Og det hele er sydd inn i en poengtert og målrettet regi.Igjen: Fengslende, avgjort.K-PAXUSA 2002. Regi: Iain Softley. Skuespillere: Kevin Spacey. Jeff Bridges. Mary McCormack.